TAPRE TÅRER: Justyna Kowalczyk og Sylwia Jaskowiec sammen på podiet etter kvinnens lagsprint i går. De ble bronse på de to polske jentene - en medalje som betyr veldig mye. Foto: EPA/FREDRIK SANDBERG / NTB SCANPIX
TAPRE TÅRER: Justyna Kowalczyk og Sylwia Jaskowiec sammen på podiet etter kvinnens lagsprint i går. De ble bronse på de to polske jentene - en medalje som betyr veldig mye. Foto: EPA/FREDRIK SANDBERG / NTB SCANPIXVis mer

I 2010 fikk hun armen knust i en grusom ulykke. I går gråt hun med Kowalczyk

- Hun har betydd mye for meg.

FALUN (Dagbladet): Da Justyna Kowalczyk sendte Sylwia Jaskowiec ut på den siste etappen av dagens lagsprint - var det en usedvanlig glad Kowalczyk som trippet rundt i målområdet.

Hun løp ut av sonen og opp på en topp for å følge lagvenninnene hele veien.

Det som vanligvis pleier å være et steinansikt lyste opp. Kunne Jaskowiec greie å henge på?

Det er sjeldent man ser Kowalczyk så rørt som da bronsen var sikret. Hun kastet seg rundt lagvenninnen. De gråt og jublet.

Grunnen?

Lagvenninnen har vært gjennom en kamp etter det som kunne koste henne livet.

Og Kowalczyk var blant de som hjalp henne tilbake.

Måtte hoppe unna buss I sesongoppkjøringen til VM i Oslo 2011 var Sylwia Jaskowiec er ute på en rulleskitur. Det gikk fryktelig galt.

Hun kjørte i stor fart på varm asfalt. Plutselig kom det en buss mot henne. Jaskowiec måtte kaste seg unna - stupte i grøfta og knuste armen i en steinbro.

Hadde hun truffet bussen - kunne livet vært over.

Men møtet med broen i høy fart var alvorlig.

Så alvorlig at legene først ikke trodde armen kunne reddes, skriver den polske avisa Sportowy.

- Jeg måtte hoppe unna for å redde livet mitt, sier 28-åringen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bronsemedalje I dag fikk hun belønningen.  Når Dagbladet snakker med Sylwia har hun nettopp mottatt bronsen etter å ha spurtslått Tyskland.

Sylwia ser rørt ut når hun snakket om det som skjedde:

 - Ulykken var alvorlig. Jeg måtte gjennom flere operasjoner og jeg så karrieren forsvinne, sier hun.

28-åringen mistet store deler av sesongen og har kjempet innbitt de siste åra for å komme tilbake. Det har vært beskjedne resultater i verdenscupen - men hun har hele tida hatt ett enkelt mål:

- Dette øyeblikket er verdt den tunge tida i livet mitt. Jeg er veldig lykkelig over at jeg greide å komme tilbake, sier hun, og ser bort på Justyna Kowalczyk.

Hun har nettopp rundet hjørnet og er på vei til en ventende buss.

- Ja, jeg fikk flere tekstmeldinger og hun besøkte meg flere ganger på sykehuset. Hun var veldig viktig for at jeg kom tilbake som toppidrettsutøver, forklarer Sylwia.

Rehabilitering For veien tilbake var tøff.

Den venstre armen var knust mellom albuen og skuldra. I en langvarig operasjon fikk hun titanplater operert inn i armen.

Sylwia måtte flytte inn på et rehabiliteringssenter, og med hjelp av en personlig coach fikk hun hjelp på veien tilbake.

I starten virket det å børste håret og å vaske umulig. Hun måtte lære alt på nytt.

- Hånda var så knust at jeg ikke kunne rette den ut eller røre på den som jeg ville. Det første skrittet var å få armen til å fungere igjen. - Etter hvert tvilte jeg på om det var mulig å komme tilbake, men jeg ga aldri opp håpet.

Stolt Det var en rørt Syliwa som snakket i dag. Fortsatt har hun smerter i armen.

- Det er utrolig at jeg kan konkurrere med andre stjerner når du ser på armen min. Det gjør forsatt vondt. Spesielt på sommeren når jeg staker på asfalt. Jeg har store smerter, men er jo en idrettsutøver og er vant til smerte.

Fortsatt gjenstår det en operasjon. Men Sylwia har ikke greid å gjennomføre den ennå:

- Jeg er redd for den neste operasjonen, kanskje jeg er ei pingle, sier hun og smiler.

I Polen er hun uansett en helt.