TAR FØRINGEN: Kjetil Jansrud har et godt grep om bilnøklene som skal sørge for at han og lagkamerat Henrik Kristoffersen kommer seg tilbake til hotellet i Sölden i kveld. Når sesongen deres begynner søndag vet han også at det er han som nå må ta av for presset fra omgivelsene.Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADET
TAR FØRINGEN: Kjetil Jansrud har et godt grep om bilnøklene som skal sørge for at han og lagkamerat Henrik Kristoffersen kommer seg tilbake til hotellet i Sölden i kveld. Når sesongen deres begynner søndag vet han også at det er han som nå må ta av for presset fra omgivelsene.Foto: Bjørn Langsem / DAGBLADETVis mer

- I år er det mine skuldre som bærer presset

Søndag starter verdenscupen for Kjetil Jansrud.

SÖLDEN (Dagbladet): Stemningen i den østerrikske alpinlandsbyen Sölden er elektrisk to dager før verdenscupåpningen på breen oppi fjellsida overfor tettstedet.

Nede i sentrum spaserer alle som er noe i verdenscupsirkuset rundt i den isnende vinden og fryder seg over de snødekte åsene rundt.

Endelig er vinteren snart i gang, og med verdenscuprennene bare dager unna er det ikke fritt for at det kribler voldsomt i topptrente alpinbein også.

For de norske guttas del ble sesongåpningen noe helt annet enn det de hadde sett for seg. Aksel Lund Svindals akillesskade ødela sesongen for den norske alpinkongen, men endret også alt for de andre.

Usikker Jansrud
Ikke minst gjelder det forventningene som nå legges på skuldrene til den andre meritterte veteranen i det norske laget, Kjetil Jansrud. Den ferske OL-mesteren vet at alles øyne nå rettes mot ham, og at alpininteresserte nordmenn nå håper han kommer til å dominere akkurat like mye som det Aksel har gjort de siste åra.

- Jeg håper jo det jeg også. Det er en annerledes følelse å stå her i år, jeg har hatt en bra oppkjøring, men det er vanskelig å si, sier Jansrud til Dagbladet.

Storslalåmen på breen over Sölden har alltid vært et litt spesielt renn. For det første er underlaget på breen annerledes enn i de fleste løypene de kommer til å kjøre i resten av sesongen, og for det andre er det det aller første rennet siden verdenscupavslutningen i mars.

- Storslalåmen min har vært opp og ned de siste årene, så jeg kjenner at jeg sliter med å bli skikkelig nervøs før søndag. Det er dessverre blitt sånn at Sölden-rennet er litt sånn Henrik og Leif Kristians bord nå, og det er litt synd, for det er tross alt storslalåm jeg har ti pallplasseringer i. Jeg skulle ønske det var annerledes, men det kan bli hva som helst. Det kan bli fugl, men det blir sikkert fisk, sier han beskjedent, men vet at forventningene rundt ham ikke lukter sjømat.

- Skulle helst vært to
- Jeg kjenner jo press, men det er egentlig ikke noe mer press i år enn det har vært før. Vi legger jo mye press på oss vi utøvere også. Jeg og Aksel har jo hatt mye press på å levere i fartsdisiplinene tidligere, og det har vi jo klart. Men i år blir det jo mer trøkk når Aksel er borte. Men i stedet for å stå og late som at, nei, nei, jeg kommer ikke til å føle det, så er det bare sånn det er. Det er mer press, sånn er det. Vi er mange unggutter også, og da bærer mine skuldre mer av presset for resultatene. Det er ikke kult, vi skulle helst vært to, men Aksel har hatt det sånn han også, så nå er det min tur.

- Er det en ulempe for deg at det er sånn?

- Det kommer jo an på hvordan det går, det. Går det bra så er det bare kult, mens går det ræva er det tungt. Men det er en del av gamet, så én ting er å akseptere det presset som er der, en annen ting er hvor mye du lar deg påvirke av det. Der føler jeg inntil videre at det går greit, men jeg har ikke tenkt så mye på det etter at Aksel ble skadd heller. Likevel er jeg såpass oppegående at jeg veit hvordan det er. Det kommer til å bli sånn, det er ikke bare å late som om det ikke er der.

Alpingutta starter sesongen søndag, mens jentene kjører storslalåmen sin lørdag.