IMPONERTE: Martin Linnes var god i en ellers svak norsk opptreden. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
IMPONERTE: Martin Linnes var god i en ellers svak norsk opptreden. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixVis mer

Norge tapte møkkakamp i Makedonia

I balltapenes inferno var i hvert fall Martin god - Martin Linnes

Norge tapte mot en type motstander vi er nødt til å slå for å gå til sluttspill. Årsaken til det er først og fremst balltap vi ikke har sett siden Belfast i mars.

Makedonia-Norge 2–0 (1–0)

ET SKRITT TILBAKE i en kamp vi helst skal vinne for å bygge selvtillit inn mot Nations League 2018 og EM-kvalifiseringen 2019 er ikke veldig mye å ta på vei for. Det er selvfølgelig ikke greit å tape fotballkamper. Men det svir ikke når forfallene er mange, prøveklutene ditto og det ikke handler om poeng. Men når det er sagt etter en kamp der laget som ligger på 85. plass på FIFA-rankingen kontrollerte oss til døde, fordi EM 2020 fortsatt er det overordnede målet for Lars Lagerbäck og Norge, er Makedonia en motstander vi helst bør slå både borte og hjemme.

Skal du til sluttspill du egentlig ta seks poeng mot de svakere rangerte lagene.

NORGE SPILTE EN dårlig fotballkamp i Skopje. Det er faktum. Sånn sett var keeper Sten Grytebust sin målgivende pasning til 2–0 et betegnende punktum på hele greia. For selv om Makedonia ikke plaget oss altfor mye så plaget de oss nok.

Mens vi, ut over et par gode forsøk gjennom Martin Ødegaard og Ola Kamara før pause, ikke plaget dem i det hele tatt.

FØRST OG FREMST fordi vi sjelden kom i posisjon til å avslutte angrep, men heller spilte på oss brudd imot. Dernest fordi vi knapt klarer å komme rundt på kant for å produsere de innleggene vi ønsker. Og når defensiven også slår sprekker når vi trenger årvåkenhet i forsvarsspillet er det ikke mye igjen hva kollektivet angår.

Individuelt var det derimot noen lyspunkter.

HAN SOM VAR i nyhetene hele uka inn mot kampen, hele Norges Martin Ødegaard, hadde et skudd i stanga. Og det var vel egentlig det av offensive bidrag. Han andre Martin, han fra Galatasaray, var Norges mest aggressive, framoverrettede og beste spiller før pause. Og sånn sett var Martin Linnes, som egentlig kan spille i fire posisjoner (begge backene og begge kantene) kanskje det beste svaret Lars Lagerbäck fikk, sammen med Ola Kamara som var sterk og villig på topp.

Det har skjedd mye siden sist Columbus-spissen var på landslaget.

Mye godt.

LARS LAGERBÄCK VIL ha en norsk offensiv med rettvendte spillere og pasninger i rom. Det er lett å forstå. Når Norge spiller den fotballen vi prøvde, ikke behersket og til slutt tømte ut med badevannet og Per-Mathias Høgmo er vi ekstremt sårbare. Vi er ikke gode nok til å bedrive mye balltrilling foran et strukturert og kompakt motstanderforsvar. Vi blir ikke farlig heller når stort sett alle møter og vil ha ballen i beina. I de periodene levde vi farlig denne kvelden også, og det var etter brudd på grunn av svak norsk håndtering av ballen Makedonia fikk sine muligheter.

Før de tok ledelsen da det norske forsvaret sovnet.

DET SISTE GIR grunn til en smule bekymring. Når Norge ligger i god balanse og med nok spillere bak ballen skal ikke én pasning og ett løp være nok til å bryte ned hele forsvaret. Men det var det som skjedde da Makedonia scoret 1-0, og ja, alt Ezgjan Alioski (pasning) og Goran Pandev (målscorer) gjorde hadde klasse og kom fra den øverste skuffen.

Jonas Svenssons litt halvhjerta press på pasningslegger Alioski derimot, ikke fullt så bra.

For ikke å snakke om Ole Selnæs sitt friminutt da han så, men ikke fulgte løpet til Pandev.

MEN DET VAR ikke først og fremst individuelle feil som ødela denne kvelden for Norge. Det var kollektivet. Laget var rett og slett for svakt. Da er det vanskelig å skinne. Men når Lars Lagerbäck får ristet av seg skuffelsen, gått gjennom kampen og analysert både kollektivet og individene mye grundigere vil han se hvem som i hvert fall bør være først i køen til starte for Norge når vi kommer til 2018.

Skjønt, det tror jeg han allerede viseste