I begravelse hver dag

Jeg traff aldri Clement. Han ble for opptatt med alle begravelsene.

KABWATA (Dagbladet.no): Døden kommer fortere i Zambia enn i de fleste andre land i verden. Men det gjelder bare for dem som bor her. Vi var på kort besøk, og så aldri noen syke og døende.

Vi møtte heller ikke Clement Chileshe, sjefen for Sport in Action, ett av de lokale programmene som Norges Idrettsforbund støtter for å gjøre noe med dødsraten.

Clement var i begravelse hver dag denne uka. Derfor var det lillebroren Kizito som forklarte hvordan organisasjonen hans bruker ulike type leker for å vise ungene hva som kan gjøres for å bremse massedøden som raser rundt dem.

ETTERPÅ VAR var det en vennlig sjel som forsøkte å pynte på dette sammentreffet med å fortelle hvordan folk i respekt flokket seg om begravelsene i Zambia. Et par hundre deltakere på hver er visstnok i minste laget.

Nåja; det skal mye medfølelse til for å dekke over sannheten om en gjennomsnittlig levealder på 39,2 år.

Da jeg kom hjem, så jeg forresten at nabolandet Zimbabwe hadde passert Zambia på toppen av denne ufattelige statistikken. Den utløsende årsaken til de triste tallene er likevel den samme begge steder; aids, aids, aids.

NOE SÅNT var ikke å se på det første skolebesøket mitt i Lusaka. På kontoret til Sport in Action var det leksehjelp for en liten gruppe 10-åringer på en fredelig mandag formiddag. Ungene satt i rene, nystrøkne skoleuniformer og stavet seg gjennom postkort med takk for støtte fra jevnaldrende i England, CD-spilleren var skrudd høyt på glad listepop og rommet luktet frisk grønnsåpe etter gulvvasken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I det ungene løp ut i hagen for å leke, hang det en eim av vellykket bistand og lykkelige mottakere i lufta, men det var ingen voksne igjen som ville lure oss.

BARE LYKKE: Glansbilder fra hjelpearbeidet til Sport in action, men i Zambia er det ingen som lenger vil bløffe deg. Til det er døden alt for nær. Foto: ANNE KRISTINE SOLTVEDT
BARE LYKKE: Glansbilder fra hjelpearbeidet til Sport in action, men i Zambia er det ingen som lenger vil bløffe deg. Til det er døden alt for nær. Foto: ANNE KRISTINE SOLTVEDT Vis mer

Til det er de voksne i Zambia snart for få.

HER I LANDET er over halvparten av befolkningen under 15 år. Det er det jeg tenker på der jeg står igjen i rommet og ser på reklameposterne til Sport in Action på veggene som forteller om «Women empowerment through sport», «Youth empowerment through sport» og «Child empowerment through sport».

Det er så mange svake som plutselig må overta ansvaret og trenger «empowerment»; det å få kraft når du egentlig ikke har noen krefter igjen.

De svake kan være de undertrykte kvinnene, køene av dårlig utdannete unge eller hordene av foreldreløse barn. Zambias problem er at disse gruppene er blitt så alt, alt for mange i forhold til de sterke som allerede har dødd.

KIZITO CHILESE er sterk. Han er storebor Clements høyre hånd i Sport in Action. Der Clement har den brennende kraften som kjennetegner de som mener å ha funnet de rette løsningene, har Kizito de trofaste hendene som lager endring dag etter dag.

Sammen har de gjort Sport in Action til en kraftfull organisasjon som gjennom samarbeid med lærerne og skolene når tusenvis av unger med en enkel filosofi om at gode leker og riktig trening gir helse og kunnskap.

VI DRAR med Kizito bort til en skole i nabolaget der Sport in Action har ansvar både for gymtimene og leken i frikvarterene.

Ungene og instruktørene holder på i enden av en stor grusplass. Det meste av den er denne formiddagen omgjort til treningsfelt for zambiske statsansatte som får militær drilling i forkant av feiringen av landets 41-årsdag for frigjøringen fra engelsk kolonivelde.

I begravelse hver dag

Borte hos ungene er det ikke mye tomt paradepreg. Kizitos instruktører vet hvilke leker som får alle med, og bruker de forskjellige spillene til å forme de holdningene og dele den kunnskapen som unger trenger for å overleve gjennomsnittsalderen i Zambia.

KICKING AIDS OUT er refrenget. Den setningen som mange gamle statsledere i det sørlige Afrika har kvidd seg for å si, ljomer fra småtassene med vinden bortover grusplassen.

Som sykdommen går igjen i dødstallene, går navnet igjen i lekene: Aids, aids, aids. Den sprer seg like fort som gummiballen du kaster til vennen din; den samler seg like truende i huset ditt som alle steinene du sitter igjen med i hendene. Få ballen vekk; få steinene bort: Kicking Aids Out.

KIZITO er ærlig:

- Det er fortsatt mye å endre på når det gjelder folks forhold til beskyttet sex. Dette kommer til å ta tid.

- Men vi ser en endring i holdningene til de ungene vi leker og trener med, og det gir tross alt håp. For denne dødsepidemien gjelder barns rettigheter, sier han, og har rett.

Problemet er ikke at storebror Clement ikke har tid til å møte gjester. Gjester kommer, gjester drar og begravelsen vil en gang nå oss alle.

Men livet i Zambia må få en lenger sjanse enn 39,2 år.

• Les i morgen: Trener for nonnene

PÅ GYMMEN: Hjelpearbeiderne har overtatt ansvaret for gymtimene på folkeskolen.
NORSK HJELP: Sport in action får hjelp fra Norges Olympiske Komite.
LYKKE: Dagens beste skoletime?
LÆREVILLIGE: Ungene tar med glede til seg kunnskapen.
BREVVENNER: Hilsen til engelske venner.
I BRORS STED: Lillebror Kizito i midten leder jobben mens storebror er i begravelse.
AIDS-LEK: Kjente barneleker blir bruks i arbeidet mot HVI-smitten.
FLYTT STEINEN: Så fort sprer sykdommen seg i Zambia.
HØYE MÅL: Sport in action vil mye med idretten sin.