SKUFFET: Harald Martin Hauso depper etter tapet mot England søndag. Foto: Reuters/John Clifton
SKUFFET: Harald Martin Hauso depper etter tapet mot England søndag. Foto: Reuters/John CliftonVis mer

Kvartfinale U17-EM: England-Norge

I dag er U17-guttas EM-exit en bitter pille. I morgen er den erfaring for framtidige karrierer

Det gjør alltid vondt å tape en fotballkamp, spesielt en kvartfinale i EM. Men når du er 17 år har du hele karrieren foran deg og tid til å saldere kontoen.

Norge U17-England U17 0–2 (0–1)

BURTON (Dagbladet): Du skal være trist når du taper en kvartfinale i EM. Når drømmer først er skapt, er det en nedtur når de går i vasken. Men mer enn noe annet var U17-guttas EM-exit et tap å bygge læring og erfaring på.

Det hjelper selvfølgelig ikke på humøret her og nå.

Men neste gang disse gutta er i sluttspill, vil læringen fra England 2018 være meget verdifull.

– Vi prøvde, sier trener Gunnar Halle.

– Vi gjorde vårt beste, men satt ikke sjansene våre. Derfor er det lov til å være litt nedfor nå. Men når det er sagt har det vært en bra turnering for Norge.

– Det eneste som er skuffende her og nå er at vi ikke scoret.

VÅRE NESTE MENN var ikke uten muligheter da England stoppet EM-drømmen for Gunnar Halles U17-lag. Det var bare ikke nok. Fire gode målsjanser var ikke nok. Og slik ble forskjellen mellom engelsk og norsk fotball, der hverdagene i Manchester United (3), Arsenal (3), Manchester City, West Ham, Huddersfield, Fulham og Nottingham Forest er bedre enn de norske – det som vippet kampen i Englands fordel.

Vi var ikke sjanseløse.

Vi hadde like mange kvalifiserte målsjanser som England.

Men engelskmennene satte to av sine, distinkt og enkelt.

Norge hadde ikke den brodden.

FART ER EN av den moderne fotballens beste ferdigheter. Og den blir stadig viktigere. Har du tempo i kroppen, kan mye utrettes bare gjennom å ta de rommene du har foran deg. Fordi motstanderne ikke klarer å følge. Slik Englands venstreback, Manchester United-spilleren Nathanael Ogbeta, så veien gjennom det norske forsvaret, satte på turboen, passerte Sander Christiansen med en selvfølge og fant målsniken og Liverpool-legenden Steven Gerrards fetter, Manchester City-spissen Bobby Duncan, foran Norges mål.

Så enkelt skapes en målsjanse og et mål mot et lag dønn etablert dypt nede på egen halvdel.

Når du har fart og kan passere folk.

FYSIKK ER EN vinnerfaktor til, på alle nivåer, og spesielt i brytningsfasen mellom gutter og menn. Også der var England våre gutter overlegne. Engelskmennene har mer kjøtt på beinet. Mer biffer. Jevnt over mer å trøkke til med. Og det kommer ikke bare av høyde og vekt, det kommer også av hverdagen.

Det er tøffere i England, det smeller mer og hardere.

Og oftere.

FEM AV DE norske gutta er allerede ute i europeiske klubber. To av dem Edvard Tagseth (Liverpool) og Einar Iversen (Everton), som er skadet og har ikke spilt denne EM-turneringa. De tre andre er Noah Holm (RB Leipzig), Kornelius Normann Hansen (Southampton) og Mathias Ullereng Kjølø (PSV). Og nå vet jeg at Sander Johan Christiansen, som ikke skal ha følt seg veldig ønsket i Brann, er på vei til Borussia Mönchengladbach.

Da vil seks av de 22 beste spillerne fra Norges 2001-kull være i utenlandske akademier.

Det er en betydelig prosent.

FOR Å TRO at det blir en norsk U17-utvandring i bakkant av dette mesterskapet, selv om Gunnar Halles 17-åringer har levert gode prestasjoner og overrasket fler enn seg selv, er lite sannsynlig. Det ene fører nødvendigvis ikke til det andre. Det er ikke automatikk i noe som helst. For selv om det er over ett hundre talentspeidere akkreditert til turneringa, hvilket betyr at over ett hundre europeiske fotballklubber noterer, rapporterer, prioriterer og skiller klinten fra hveten i 2001-årgangen, er nåløyet fortsatt veldig trangt.

Og klubbene, spesielt de største med hele verden som jaktmarker for talent, ekstremt kresne og detaljfokuserte.

Men:

ET PAR TYSKE klubber har ifølge mine kilder fattet interesse for Vålerenga-spilleren Leo Erik Jean Cornic gjennom i sluttspillet. Thomas Rekdal, fordi blikket, venstrebeinet og sluttproduktet er som det er, har de fleste et kryss ved. Men det er langt fra et kryss i margen til en plass i et akademi i en klubb av en viss størrelse, og det er først og fremst det vi snakker om.

U17-gutta er i internasjonal målestokk fortsatt akademispillere, unge menn i utvikling.

Det er bare hjemme i Norge et par av dem kan slenge innom det øverste nivået, spille fast i OBOS-ligaen eller på nivå tre og fire for toppklubbenes reservelag.

TO AV DEM som allerede er ute spilte mot England. Begge på topp. Du så forskjellen i skarphet. Noah Jean Holm, en liten John Carew-kopi, han har til og med samme håret som Lille-John hadde for 20 år siden, er en stor sterk 17-åring. Kornelius Normann Hansen har kvikkheten i hodet og beina. Men det passer ikke for alle, det er mye som skal være på plass for dem som eventuelt får muligheten og deretter velger å ta steget ut.

Det er derfor jeg foreslår å legge noen nasjoners lagoppstillinger i skuffen og ta dem fram om seks år.

I 2024 er vi veldig mye klokere på årgangen 2001.