HUSKET INGENTING: Emil Jønsson forteller at alt var svart fra den siste delen av sprinten i dag. Jønsson falt over mållinja, fullstendig utmattet.Foto: AFP  / ALBERTO PIZZOLI / NTB Scanpix
HUSKET INGENTING: Emil Jønsson forteller at alt var svart fra den siste delen av sprinten i dag. Jønsson falt over mållinja, fullstendig utmattet.Foto: AFP / ALBERTO PIZZOLI / NTB ScanpixVis mer

- I dag følte jeg meg som Steven Bradbury

Emil Jønsson sammenlignet seg med australieren som vant gull på skøyter.

SOTSJI (Dagbladet): Emil Jønsson gikk inn til bronse i en sprintfinale som lignet mer på den legendariske finalen i kortbaneløp under OL i Salt Lake City enn en skikonkurranse.

I finalen var det til slutt bare suverene Ola Vigen Hattestad og Teodor Pettersson som klarte å holde seg på beina. Av flokken bak kom Emil Jønsson først og sikret seg bronsen.

- Jeg følte meg som Steven Bradbury i dag. Da jeg kom rundt svingen så jeg at det lå løpere der, men jeg var så sliten. Jeg følte det etter smifinalen, jeg har ingen krefter igjen. Jeg følte bare at medaljene hadde flydd avsted, så jeg var i skikkelig dårlig humør da jeg kom ned den bakken. Men så så jeg dem ligge der, og da jeg kom opp bakken så skrek en sekundant til meg at jeg gikk for bronsen, forteller Jønsson på pressekonferansen etter løpet.

Bradbury var altså australieren som vant den legendariske finalen etter at alle foran ham falt. Bradbury var uten tvil den dårligste kortbaneløperen i den finalen, men stakk av med gullet.

Det som gjorde Bradbury ekstra legendarisk var at han vant semifinalen på akkurat samme måte. Der stoppet også Jønssons sammenligning mellom seg selv og antihelten Bradbury.

- Jeg var god nok for finalen, men ikke god nok i finalen. Jeg vet ikke om jeg skal føle meg glad fordi jeg har vunnet denne bronsen, eller om jeg skal synes synd på gutta som falt fra medaljene sine, sier Jønsson.