VIKTIGE DETALJER: Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg har hatt mange tester i OL-løypene de siste dagene, men allerede på Sognefjellet i sommer var de i gang med denne prosessen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIKTIGE DETALJER: Marit Bjørgen og Ingvild Flugstad Østberg har hatt mange tester i OL-løypene de siste dagene, men allerede på Sognefjellet i sommer var de i gang med denne prosessen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Vinter-OL i Pyeongchang: Skiathlon kvinner

I det skjulte testet Norge ut et hemmelig våpen. Nå får verden se resultatet

I time etter time på Sognefjellet i fjor sommer simulerte de norske langrennsessene det som venter i OL i Pyeongchang, ved hjelp av avansert GPS-teknologi. Lørdag er det eksamen.

PYEONGCHANG (Dagbladet): Det er grått, vått og tåke. De beste langrennsløperne i Norge går runde på runde på Sognefjellet. Men de er ikke alene.

Et utvalg mindre kjente skiløpere puster høyt og går alt de kan, med startnummer på brystet. Det er noe merkelig over det: Hjelmen på hodet er uvanlig å se i skisporet. Ut fra hjelmen går det en ledning ned til en liten ryggsekk.

Samtidig, litt seinere på dagen, gjør Marit Bjørgen og resten av de norske langrennsstjernene liknende tester for å simulere det som venter i OL i Pyeongchang og forbedre små, men avgjørende detaljer i skisporet.

Datoen er 5. juli 2017. Dagbladets journalist og fotograf har bevegd seg langt ut i løypa på Sognefjellet, hvor norsk langrenn forsøker å revolusjonere sporten videre med å teste ut GPS-teknologi. Formålet er å hjelpe Norge til flere gull i vinter-OL i Pyeongchang.

EKSAMEN: Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg er klare for OL-eksamen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
EKSAMEN: Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg er klare for OL-eksamen. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Det nye GPS-utstyret - sammenkoblet fra en slags ryggsekk og opp i hjelmen - skal gi Norge en konkurransefordel. Det gjelder blant annet sporvalg og taktiske og tekniske disponeringer i utforkjøringer, hvor flere av de norske utøverne har et klart forbedringspotensial.

Skru tida fram igjen. Datoen er 8. februar 2018. Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ingvild Flugstad Østberg og Ragnhild Haga sitter foran et norsk- og svenskdominert pressekorps i OL-byen Pyeongchang. Vi spør:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvilken fordel har dere av denne nye GPS-teknologien dere har testet ut det siste året?

- Smartere enn oss

Spørsmålet er til alle de norske jentene. De ser på hverandre. Så går Ingvild Flugstad Østberg fram.

- På Olympiatoppen sitter det noen som er litt smartere enn oss og har en kompetanse som vi kan lære mye av. Denne GPS-teknologien skal hjelpe oss til å kjøre bedre utforkjøringer og bedre kunne disponere kreftene riktig på hardøkter, sier Flugstad Østberg til Dagbladet.

TENKER NYTT: Her er vestene som GPS-teknologien er festet til. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TENKER NYTT: Her er vestene som GPS-teknologien er festet til. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

OL i Pyeongchang har hele tiden vært i tankene. Løypa i OL-byen avsluttes med en teknisk krevende utforkjøring hvor mye kan avgjøres. Denne avslutningen gjør Jessica Diggins ekstra farlig, men i lys av Norges spesifikke trening ved hjelp av GPS-teknologi, håper de norske jentene at de kan være like gode nedover som de er oppover.

- Noen av de utforkjøringene vi testet ut på trening, er mer krevende enn her i Pyeongchang. Da er jo bra. Det må vi prøve å ta med oss, sier Østberg til Dagbladet.

- Foreløpig ser det bra ut, selv om det er noe annet i konkurranse med stive bein. GPS-teknologien har absolutt vært veldig nyttig for meg og hele laget.

Avgjørende partier

Det er flere faser i løypa som kan bli avgjørende. Den siste motbakken kan skille mye. Den er lang og bratt, og spesielt det siste partiet er svært tungt. Her må langrennsløperne ut i fiskebein.

TEKNOLOGI: Denne GPS-teknologien skal gi Norge et fortrinn i OL. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TEKNOLOGI: Denne GPS-teknologien skal gi Norge et fortrinn i OL. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Hjemmehåpet Magnus Kim kjenner løypa best av alle og beskriver den slik:

- Du kommer inn i den siste bakken i høy fart. Så gjelder det å bevare farten så bra så mulig, stake et stykke opp, før du slår om i diagonalgang hvor du langer ut litt. Så blir det et lite trappetrinn hvor du har med deg mer fart inn i den bratteste delen. Der blir det ikke mye diagonal, men å klyve og få beina fram, sier Kim til Dagbladet.

Dernest venter en utforkjøring som også kan bli svært avgjørende. En bratt utforkjøring etterfølges av noen teknisk krevende svinger, en kul og et relativt kort oppløp som innbyr til en spurt i høy hastighet. Her gjelder det å treffe perfekt med timingen og hvor man setter trykket i svingene og kulene.

- Forskjellen på gull og sølv

Her vet vi at Johannes Høsflot Klæbo er en mester, at Petter Northug alltid har vært det og at Jessica Diggins er den antatt sterkeste på kvinnesiden. Men de norske jentene som herjer oppover, har også blitt bedre i denne fasen av løypa, med hjelp fra GPS-teknologien.

VIKTIG KUNNSKAP: Ingvild Flugstad Østberg tror GPS-teknologien er fordelaktig for de norske utøverne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
VIKTIG KUNNSKAP: Ingvild Flugstad Østberg tror GPS-teknologien er fordelaktig for de norske utøverne. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Dette kan utgjøre forskjellen på gull og sølv i OL, sier Jan Kocbach, forsker ved NTNU, til Dagbladet.

- Jeg tror det er en del av suksessoppskriften i henhold til analysene vi gjorde i forbindelse med alpinlandslagets fremragende utvikling. Det er egentlig en hemmelighet vi må holde skjult, supplerer Matthias Gilgien.

Norges beste langrennsløpere har gjort flere interessante funn som følge av de nye GPS-testene. Det gjelder blant annet sporvalg og taktiske og tekniske disponeringer i utforkjøringer, hvor flere av de norske utøverne har et klart forbedringspotensial.

Overrasket Weng

Det gjelder blant annet Heidi Weng. Da landslaget gikk gjennom testene, fikk hun en solid overraskelse - med positivt fortegn.

- Målingene viser faktisk at jeg egentlig er ganske bra nedover, uten at jeg hadde trodd det på noen som helst måte. Det var sykt overraskende, sier en svært glad Heidi Weng til Dagbladet.

DETALJERT: GPS-teknologien, som er koblet til hjelmen på denne måten, gir detaljrike målinger på treningene som gir økt kunnskap inn i konkurransene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
DETALJERT: GPS-teknologien, som er koblet til hjelmen på denne måten, gir detaljrike målinger på treningene som gir økt kunnskap inn i konkurransene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Det er alltid annerledes når du er stiv enn på en ren måling hvor du starter på null, men det er gøy at målingene viser at jeg er blant de beste. Jeg tar med meg det, sier jenta fra Ytre Enebakk. ​

Hun husker tilbake med gru til da hun mistet VM-gullet på tremila i Lahti i siste sving til Marit Bjørgen. Weng, som er en av verdens beste spurtere, lå helt på bakskiene til Rognes-jenta og var klar for å spurte ned Bjørgen på oppløpet.

Plutselig tok hun feil sporvalg i den siste svingen og mistet et mulig gull til tidenes beste kvinnelige langrennsløper, som avgjorde gullkampen i en sving på samme måte som mot Justyna Kowalczyk i OL i Vancouver.

- Jeg gikk bra i Lahti-svingene alle gangene utenom da det gjaldt på tremila, sier Weng.

Northug nedtoner viktigheten

Tomas Northug, langrennsekspert i Eurosport, tror effekten av GPS-teknologien er minimal.

KLARE: Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg går skiathlon for Norge på OLs åpningsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KLARE: Marit Bjørgen, Heidi Weng, Ragnhild Haga og Ingvild Flugstad Østberg går skiathlon for Norge på OLs åpningsdag. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Jeg vet ikke hvor mye det har å si. Jeg tror det først og fremst er noe du har fra barndommen. Vi Northug-brødrene var mye i Åre og stå på ski. Det tror jeg har hjulpet oss mye. Det viktigste er å trene regelmessig på det, mer enn GPS-målinger, sier Northug til Dagbladet.

Hans Christer Holund tror imidlertid at GPS-testingen kan bli svært verdifull.

- Jeg har lært veldig mye av det, men det får bli en yrkeshemmelighet. Det kommer et OL til vinteren. Det koster mye å hente fem sekunder oppover, men det gjør ikke det å hente fem sekunder nedover eller i en sving. Man blir ikke overtrent av å trene mye på slike tekniske detaljer. Derfor tror jeg vi kan dra mye nytte av dette, har Holund tidligere sagt til Dagbladet.

Martin Johnsrud Sundby synes eksperimentet er spennende.

DETTE VENTER I PYEONGCHANG: Magnus Kim er vertsnasjonens store OL-håp i langrenn. I dette programmet røper han nye detaljer om løypa, klimaet, snøforholdene og Johannes Høsflot Klæbo. I studio er også programleder Øyvind Godø og kommentator Esten O. Sæther. VIDEO: Per Ervland Vis mer

- Jeg er veldig glad i analyser og eksperiment som kan gjøre deg bedre. Det handler om å skille mellom god og dårlig informasjon. Jeg bruker mye målemetodikk hjemme og synes det er gøy at vi trekker dette inn på landslaget, sa Sundby til Dagbladet.

GPS i langrenn

Ideen er hentet fra alpinsporten, hvor Norge etter anvendelse av denne GPS-teknologien har tatt store steg og herjet med alpinverden de siste sesongene. Spørsmålet er: Hvor stor effekt kan det ha i langrenn og hvordan fungerer det?

- Det handler om å forstå hvor de store forskjellene i løypa oppstår. Hva er det som skiller de beste og nest beste? Det handler om kartlegging og skape forståelse av hvorfor det er sånn. Vi prøver å se litt dypere og finne ut hvordan man angriper en sving, en bakke og en flate, forteller Matthias Gilgien til Dagbladet.

- I langrenn er dette nytt, men i alpint har vi gjort dette systematisk i 3-4 år. Så må vi grave i de viktigste elementene, forstå prosessene og tilpasse treningen etter resultatene vi finner, avslører han.

Interessante resultater

Kocbach forteller at formålet er å avdekke svakheter og finne ut hvordan man kan forbedre disse i de aktuelle terrengene. Det kan like godt være sporvalg i svinger som utforkjøringer eller i motbakker.

Under et hurtighetsdrag gjennomført av de norske landslagsstjernene på Sognefjellet, viste testresultatene store variasjoner: En var best på de første 20 meterne, en annen på makshastigheten og en tredje var best på de totale 100 meterne.

Essensen i målingen handler om å finne ut hvorfor det er slik, slik at alle utøverne kan lære av den som er best i hvert enkelt terreng eller fragment av terrenget. På den måten kan alle utøverne lære av den beste og forbedre sine svakheter.

- Vi ser på alle terreng og det totale bildet, slik utøveren kan forbedre sine svakheter. Vi ser på hva de beste gjør og hvordan de løser den aktuelle terrengtypen best, forteller Kocbach.

- Det aller viktigste er å få utøveren til å tenke riktig når det gjelder taktiske vurderinger. Det er hundrevis av valg som må gjøres i løpet av et renn. Det taktiske kan skille flere plasseringer og være forskjellen på gull og sølv. Hos de beste vil det være mindre forskjeller, men de tidelene det kan utgjøre, kan likevel være avgjørende i en gullkamp.

Frykter Diggins

Mange tror Jessica Diggins vil skinne i disse løypene i Pyeongchang. Også Charlotte Kalla og Krista Pärmäkoski blir farlige utfordrere for de norske jentene.

Det var i hvert fall jentene selv tydelig på da Dagbladet utfordret dem på tematikken under dagens pressekonferanse.

- Hvordan passer løypa deg?

- Jeg synes både løypa og innspurten her er veldig fin og krevende, med en utforkjøring og et kort oppløp i høy fart, sier Ingvild Flugstad Østberg.

- Hvem blir dine tøffeste utenlandske konkurrenter?

- Jeg må nok si Diggins, Kalla og Pärmäkoski. I tillegg kommer det nok noen overraskelser, spår den vanligvis så treffsikre Gjøvik-jenta.

Heidi Weng er enig med Flugstad Østberg.

- Pärmäkoski, Diggins og Kalla blir de tøffeste å slå, sier Weng til Dagbladet.

- Hvordan passer finishen deg?

- Bra, tror jeg. Oppløpet er litt som i Lahti, og det passet jo bra der.

Det samme tenker Ragnhild Haga, som bare fikk gå den avsluttende tremila under Lahti-VM.

- Oppløpet er bra for min del. Vi har øvd mye på utforkjøring for å simulere dette, sier Haga til Dagbladet.

- Hvilke utfordrere må dere se opp for?

- Jeg tror Diggins blir farlig i denne løypa, i tillegg Kalla og Pärmäkoski, mener Haga.

Løypa er hardere enn antatt

Finishen er perfekt for Diggins, men løypa er hardere enn mange tror, mener hjemmehåpet Magnus Kim. ​

- De fleste skiløper har trodd at løypene er lette, men selv om de ligger på en golfbane, er det mange kuler og stigninger. Løypa er lagt slik at den skal innom alle bakker som er der, så da blir det tøft. Det er mye opp og ned og lite flatt. Det er også mange lange stigninger og mye veksling av teknikk, sier Kim til Dagbladet.

- Minner det deg om noen verdenscupløyper?

- Ja, det kan minne om løypa i Lillehammer (en av verdenscupsirkusets hardeste). I den første bakken stiger du i mer enn ett minutt, så det blir hardt. Løypa er egentlig i overkant hard for min del. Sprintløypa er knallhard, spesielt den siste bakken. Det er også mange svinger nedover som er tekniske krevende.