- I doping er det ingen gråsoner

- Dopingfri idrett er målet, fastslo idrettspresident Kjell Kran på Stortingets åpne høring om idrettens verdinormer. Men etter at Kran hadde pøst ut tall, statistikker og andre gla'meldinger om hvor godt alt står til i Idretts-Norge, kom motforestillingene på rekke og rad.

Og uvanlig godt forberedte politikere fikk gjøre det de ellers er avskåret fra: Stille spørsmål direkte til idretten. Vanligvis foregår idrettsdebatten bak lukkede dører og fora, i idrettens egne lokaler - og med idretten på alle sider av bordet. Stortinget vedtar bare overføringer på hundrevis av millioner av kroner - uten debatt. # Det kan det nå bli slutt på. For gårsdagens åpne høring i Stortinget ga mersmak.

Idrettspresident Kjell Kran og generalsekretær Ivar Egeberg fra Norges Idrettsforbund og toppidrettssjef Bjørge Stensbøl kom først. Etterpå kom tvilerne, utøverne, ekspertene og kritikerne. Og da bleknet idrettsledernes unisone framstilling av et Idretts-Norge som en stor samlet familie.

Dømt eller frikjent

- I doping er det ingen gråsoner. Enten blir man dømt, eller frikjent, sa generalsekretær Ivar Egeberg. Som likevel innrømmet at det fins etiske dilemmaer. Høydehus, for eksempel, selv om idretten selv har vedtatt at det er lov. Og kosttilskudd, som også er lov.

- Fordi noen toppidretter har helt spesielle ernæringsbehov, sa Egeberg. Uten å nevne at vektløfteren Stian Grimseth bedriver en idrett som krever at han ikke kan spise bare god, naturlig mat: Hvis han kuttet ut kosttilskuddet, måtte han spise hele døgnet...

Etikkprofessor Gunnar Breivik, rektor på Norges Idrettshøgskole, satte ord på ubehaget.

- Høydehus eller kosttilskudd: Idretten må ikke ødelegge seg selv i jakten på gråsoner. Den hemningsløse jakten på resultater betyr bare at vi har fordelene av et høydehus inntil andre også får det. Og da starter jakten på nye fordeler: Bedre glid på skiene, bedre utstyr, bedre kost, bedre preparater...

Eller som kulturminister Ellen Horn sa det:

- Det som ikke står på dopinglista, er ikke forbudt.

Berettiget tvil

- Barn og unge har ikke engang brukbare forsikringer, sa Morgan Andersen fra NISO - Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon. Og understreket dermed indirekte at de manglende svar kanskje reiser større tvil om idrettens etiske normer, enn dopingspørsmålet.

- Norsk idrett har veldig god vilje. Men en frivillige demokratisk organisasjon har ikke kapasitet til å møte problemene, sa Breivik. For toppidretten er ekstrem i seg selv, fastslo Trude Dybendahl Hartz: - Hvem andre pisker seg selv gjennom skogen med en kjempebør av bildekk? Hvem andre har hundrevis av reisedager i året? Hvem andre trener i søppelsekker for å motstå varme?

Og Hans B. Skaset? Mannen som satte hele denne debatten i gang, og har stått i front i kampen mot doping - i Norge og internasjonalt:

- En nøktern, realistisk vurdering etterlater berettiget tvil om mulighetene for å nå fram til en rimelig kontroll over dopingfenomenet.