I gang igjen

«Jeg er oppe i skyene hele tida», skriver Petter Solberg i Dagbladet.

Hei igjen folkens!

Så er vi i gang i Argentina, kanskje den mest spesielle av alle VM-rundene, på grunn av alle de skiftende forholdene. Jeg kjører her for femte året på rad og har aldri vunnet en fartsprøve her. Det har jeg tenkt å gjøre noe med denne helga. For selv om årets sesong så langt har vært bra for meg - jeg har vært på pallen i alle løp - så har VM-leder Sebastien Loeb hatt et fantastisk år hittil.

Jeg og teamet er derfor nødt til å speede opp om vi skal ta igjen Citroën-føreren.

JEG TROR PÅ VM-GULL

i år også, helt til det eventuelt er matematisk umulig. De som kjenner meg, vet at jeg aldri gir opp. Jeg brenner så utrolig for dette gamet. Den lidenskapen håper og tror jeg er et av de viktigste stikkordene til alt jeg har opplevd.

Jeg aner ikke hvor det kommer fra, men jeg blir så ivrig, skjønner dere. Har alltid vært sånn. Det er veldig mye energi i den kroppen her, og derfor er jeg oppe i skyene hele tida. Høyt og lavt. Nesa mi snuser borti alt. Det er nesten så jeg må le litt av det selv også, for jeg må jo innrømme at det kanskje er litt ekstremt. Men sånn er jeg.

UTENOM FAMILIEN

er bilkjøring det jeg elsker mest her i verden. Jeg kan nesten ikke få kjørt nok rally. Når jeg går ut av bilen, så gleder jeg meg bare til jeg kan sette meg inn igjen. Husk at jeg har kjørt bil siden jeg var seks år gammel. Og nå konkurrerer jeg med verdens beste sjåfører.

Jeg er den siste i rally-VM som har fått proffkontrakt uten å ha kjøpt setet. Det begynner å bli noen år siden. I 1998. Den gangen hadde jeg heller ikke manager. I dag er det vanskelig å slå igjennom uten hjelp fra noen. Men jeg bare skulle inn i VM. Dette var min store drøm. Tror man sterkt nok på noe, så kan man lykkes. Ingenting er umulig. Man må bare fighte. Og jeg er en fighter. Derfor søker jeg alltid etter det positive i alt. Også i negative opplevelser.

DET ER IKKE

så lett for meg å si disse tingene. Det er så lett å bli tatt for å være blærete. Jeg ønsker ikke å bli sett på som noen bedreviter, og håper ingen oppfatter meg slik. Vel, det har kanskje hendt at jeg har lagt meg ut med en og annen konkurrent fordi jeg har tatt litt for store ord i min munn i ren iver. Sånn som en gang jeg sa at en av de andre sjåførene var for dårlig trent. Det er ikke bra. De fortjener alle respekt.

DERFOR ANGRER

jeg ofte på slike uttalelser i ettertid. Men av og til detter det bare ut av meg, fordi jeg blir så ivrig på egne vegne. Men jeg kan love dere at jeg får høre det etterpå om jeg har tatt litt av. Spesielt av broren min, Henning. Da er han der med en gang. Det er så jeg må bremse meg selv noen ganger. Men det er jo ikke enkelt, for en som alltid har vært ærlig og direkte.

Med meg går det som regel i hundre fra morgen til kveld. Men noen ganger føler jeg meg utslitt. Og her i Argentina har jeg faktisk merket det veldig godt. Tirsdag og onsdag var jeg helt gåen på kvelden.

ETTER MANGE TIMER

i bil for gjennomkjøring begge dagene - noteskriving er hardt og tidkrevende arbeid - var jeg på PR-jobbing begge kveldene. Egentlig hadde jeg ikke lyst, men jeg må aksptere at det er en del av jobben. Men dessverre ble det ikke så bra som jeg håpet. Jeg hadde ikke overskudd, og når jeg skal gjøre noe, liker jeg at det skal være 100 prosent.

Men én ting skal jeg love dere alle sammen: Om jeg ikke vinner her i helga, så skal det iallfall ikke stå på manglende lidenskap for det jeg driver med.

God helg til dere alle!

Hilsen Petter

Fortalt til Roy Wahlstrøm

b> SATSER ALT: Under gårsdagens shakedown viste verdensmester Petter Solberg fram bilen sin til ivrige argentinske tilaskuere. - Jeg tror på VM-gull i år også, helt til det eventuelt er matematisk umulig. De som kjenner meg, vet at jeg aldri gir opp, skriver Petter i sin spalte i Dagbladet.