REKDAL BLIR IKKE HØRT: Selv om Vålerenga er gode er de inntil videre ikke gode nok til å ha troverdighet som et topp tre lag. Og det er forsvarspillets skyld, skriver Morten Pedersen.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
REKDAL BLIR IKKE HØRT: Selv om Vålerenga er gode er de inntil videre ikke gode nok til å ha troverdighet som et topp tre lag. Og det er forsvarspillets skyld, skriver Morten Pedersen. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

I lagets beste stunder blir plutselig Vålerenga sin egen motstander

Offensivt begynner Vålerenga å likne på et godt fotballag. Men en suspekt defensiv og lange dødperioder driver fortsatt Kjetil Rekdal til vanvidd.

• Vålerenga-Mjøndalen 4-2 (2-1)

ULLEVAAL (Dagbladet): Vålerenga er der de var på dette tidspunktet i 2005, og da vant de seriegull med Kjetil Rekdal. Det skjer nok ikke i år. Men at det kan bli hyggelig på Ullevaal framover er det all mulig grunn til å tro.

Ikke bare fordi Vålerenga vant 4-2 over Mjøndalen.

Men fordi innholdets høydepunkter og lagets beste spillere viser at det er mye kvalitet i laget. 

KJETIL REKDAL HAR etterlyst killernnstinkt og alle vinnerlags iboende evne til å å følge opp en scoring med en til. Mot Mjøndalen var Vålerenga der, hadde 2-0 (Rasmus Lindkvist og Christian Grindheim) med bare et par minutter til pause, og så i alle sammenhenger både komfortable og trygge ut. Inntil enda et defensivt drypp åpnet enda en kamp for Tippeligaens tapreste, tøffeste og konstant kjempende fotballag.

Og vips så var Vålerenga i trøbbel.

Igjen.

NÅR VÅLERENGA ER gode er de veldig gode. Det visste vi før Mjøndalen kom til Ullevaal. Og det ble bekreftet etter 27 minutter da Rasmus Lindkvist fikk avslutte det angrepet han selv startet til 1-0. For de færreste forsvar håndterer gode bevegelser og involveringer med bare en berøring, og fra det øyeblikket Rasmus Lindkvist slapp ballen til Christian Grindheim var det one touch fotball som gjaldt.

Først fra Grindheim til Ghayas Zahid.

Så fra Zahid fra Daniel Braaten.

Og deretter fra Braaten til en dønn friløpt Rasmus Lindkvist.

Alt sammen skreddersydd fotball på singelberøringer.

DANIEL BRAATEN STARTET sesongen som innhopper for Vålerenga. Kamp for kamp har han spilt av seg matchrusten etter nesten et år uten konkurransedyktig fotball. Og mot Mjøndalen gjorde Tippeligens sterkeste spiller spissplassen til sin.

Det er et faktum som vil gjøre Vålerenga bedre.

DANIEL FREDHEIM HOLM løfter også Vålerenga og gir laget flere offensive strenger og muligheter til å angripe både bredt og sentralt i banen. Det uforutsigbare ved Fredheim Holms mange gode valg gir Vålerenga et variert angrepsspill. Og nå som Ghayas Zahid synes å være på vei tilbake fra noen kampers blindgate er det bra trøkk foran i laget.

Og så hjelper det selvfølgelig at lagets kaptein er i humør.

FOR CHRISTIAN GRiNDHEIM er og blir Vålerengas viktigste spiller. Når han er god, ikke minst defensivt, løfter laget seg automatisk. Og mot Mjøndalen var Grindheim god i alle spillets faser. Og eksemplarisk som kaptein.

MEN SELV OM Vålerenga er gode er de inntil videre ikke gode nok til å ha troverdighet som et topp tre lag. Og det er forsvarspillets skyld. Mjøndalens første redusering kom etter pasning fra Ruben Kristiansens klarering. Den andre - som Magnus Sylling Olsen fikk slå inn til 3-2 - kom på en retur fra keeper Michael Langer etter et tungt skudd fra Rhett Bernstein. Og det er ikke tilfeldighet at Vålerenga slipper inn slike mål, og det skjer fordi laget sovner.

Mot lag som Mjøndalen, som aldri gir seg, er det farlig.

MORTEN BERRE GIR seg ikke han heller. Og har det fortsatt. Det var nemlig ingen liten prestasjon som drepte kampen da Vålerenga var som mest plaget etter Mjøndalens andre redusering tre minutter før slutt. Men selv gamle menn (39) kan vende i motstanderens straffefelt og sette ballen kontrollert i mål.

Og Morten Berres 101 tippeligascoring beviser at han ikke er for gammel.

MJØNDALEN ER ET TAPPERT fotballag. Og de gir seg aldri. Hadde ikke Ullevaal vært en litt for stor anledning helt fram til laget reduserte rett før pause, og hadde ikke keeper Ivar Andreas Forn gitt Rasmus Lindkvist VIF-kantens andre scoring (3-1), kunne de fort gitt Vålerenga enda mer trøbbel. For det spiller ingen rolle om du er litt dårligere enn motstanderen når du vil mer enn laget på den andre siden.

Og Mjøndalen vil mest.

Det er derfor jeg holder på at laget ikke rykker ned.