«I Norge må det gå dårlig før man bygger noe opp igjen»

ST. ANTON (Dagbladet): Finn Aamodt mener at Norges Skiforbund lot seg blende av suksessen til Kjetil Aamodt og Lasse Kjus midt på 90-tallet. Ingen tenkte på etterveksten. For Aamodt er slik sløvhet et samfunnsproblem. Særlig i Norge.

- Det er slik i Norge - spesielt i Norge - at det må gå veldig dårlig før man bygger noe opp igjen. Det gjør man istedenfor å se faresignalene. Men begynner man å jobbe hardt igjen før kurven flater ut, får man nye steg framover hele veien, sier Finn Aamodt, TV2-ekspert og Olympiatoppens fagkonsulent i alpint.

I dette intervjuet utdyper og forklarer han det norske herrelagets generasjonsgap mellom de gamle (Kjus og Aamodt) og den unge (Bjarne Solbakken). Og enda verre: Det svarte hullet bak Solbakken, som ikke lar seg fylle på flere år.

- Jeg sa for mange år siden at noe burde vært gjort etter OL i 1994. Jeg tror først og fremst at vi sov for mye på Lasse og Kjetils resultater. Dernest på enkeltresultatene til Finken (Jagge), Ole Kristian (Furuseth), Tom (Stiansen) og Atle (Skårdal), sier han.

Norsk herrealpint har faktisk 36 medaljer på 39 øvelser i fem VM og tre OL siden Kjetil Aamodts sølvmedalje i super-G i Saalbach i 1991.

- Ja, og Lasse og Kjetil har vunnet 13 hver, sier Aamodt.

Glemmer seg

- Hvorfor sovnet norske alpinledere?

- Man solte seg i glansen av resultatene. Nedover i rekkene er det kanskje litt kjedelig jobbing. Der er ikke utøverne så kjente, og det krever ekstra innsats. Men er du med de beste, kreves det mindre, sier Aamodt.

Dette gjelder ikke bare innen idretten:

- I alle sammenhenger du driver en business er det hardt arbeid på vei oppover. Men alle synes det er moro. I mange bransjer med suksess har man jobba mye hele tida på vei oppover, og det ble bare bedre og bedre. Så kommer du på toppen, og glemmer at det er der du må jobbe hardest. Da merker du ikke når det bikker over, sier han.

Finsikter talenter

Heldigvis ser Aamodt nå at noe blir gjort.

- Jeg tror på framtida. Skiforbundet har våkna i ellevte time og sett behovet for å begynne å jobbe med unge mennesker. Jørund Lie steller med de helt unge (fra 13 år, red.anm.). Vi har fått et eget juniorlag, og et godt samarbeid med Olympiatoppen, sier han, og spår:

- I 2006 har vi verdens beste damelag i alpint.

- Har Norge råd til å skusle bort talenter?

- Nei, det har vi ikke. Vi er nødt til å ta vare på de som vil noe. Vi må definere hva talent innebærer. Det er de som liker å trene. Det er ikke nødvendig å være finslepen tekniker, men du må like det du driver med. Alpint er jo veldig spesielt med mye reising. Du må oppsøke forholda hele tida. Det er ikke som å spille tennis eller å svømme. Selv om dette også krever enormt med trening, er det enklere å finne treningsforhold.

Trenger press

Når man først har valgt å bli alpinist, er den fandenivoldske innstillingen ifølge Aamodt en forutsetning for å lykkes:

- Ja, og her har Norge også gjort feil. Har man en 16-åring som har driven, må han inn på laget med en gang slik at han kan pushe de gamle. Det var akkurat det som skjedde på herresida. Du hadde Ole Kristian, Atle, Finken og Jan Einar (Thorsen) på laget. Så ble Jarle Aambø trener, og økte treningsmengdene. Da kom Kjetil og de andre unggutta inn. Aambø måtte øke treningsmengdene ytterligere 25 prosent fordi de unge bare pushet gamlegutta. Da ble det et vanvittig trykk i det laget som jeg aldri har sett makan til. Det må vi få tilbake, sier Aamodt, og røper at han har en unggutt i kikkerten allerede:

- Vi har en 16-åring i Norge som har de egenskapene, jeg vil ikke nevne navn. Egentlig burde han vært inne på v-cuplaget og kjørt internasjonalt allerede. Han burde trent med de beste.

Burde kjørt VM

Aamodt mener faktisk at stortalentet burde vært med på VM-laget.

- Han 16-åringen ville jeg kjørt inn i kombinasjonen. Der har vi plass til fem mann, men har bare to (Kjus og Aamodt) som stiller. Han burde fått denne erfaringen, sier Aamodt, og viser til det som skjer i andre alpinnasjoner:

- Man kjører folk ut i verden når de er 14 år. Man må være der brødet blir skåre opp. Det nytter ikke å kjøre i bakgården et eller annet sted.

- Er vi for redde for å ta inn talentene?

- Nei, ingen er redde. Men det er snakk om midler og struktur. Dette er gjort på damesida. Der har man jobbet bra i flere år sammen med Olympiatoppen. 14- 15-åringer kjøres inn og får trene sammen med de etablerte. Vi har faktisk ei 15 år gammel jente som er like sterk og like godt trent som de på 25 år. Da begynner de eldste å tenke, ikke sant?

Maier vinner

Atle Skårdal sa til Dagbladet for to uker siden at utvikling gjør vondt. Aamodt tror at utvikling ofte er et resultat av å få seg en på trynet.

- Da begynner man å tenke på situasjonen. Så er man plutselig på toppen igjen året etter. Jeg tror for eksempel ikke at østerrikerne likte så veldig godt at Lasse og Kjetil tok nesten alt som var i Vail.

Det registrerer han her i VM:

- Østerrikerne fyrer jo på noe sinnssykt her. I utforløypa er det jo 100 trenere på treninga. Alt som kan krype og gå, både slalåmtrenere, e-cuptrenere, fanden og hans oldemor, de står oppi der. Det som er morsomt er å være i den krigen. Østerrikerne har mange kokker, da kan det bli mye søl. Du skal se - det er ikke så lett.

Men det gjelder ikke i utforen i morgen:

- Den vinner Hermann Maier. Ferdig.

<B>KLAR TALE:</B> Finn Aamodt er ikke i tvil om hvorfor etterveksten i alpint er så dårlig. - Man solte seg i glansen av resultatene, sier han.