VERD Å FEIRE: Da Antoine Griezmann blåste inn 2-0 på et skudd som fikk Uruguays keeper Fernando Muslera til å se ut som en klovn, forhold han seg helt rolig. Foto: REUTERS/Carlos Barria
VERD Å FEIRE: Da Antoine Griezmann blåste inn 2-0 på et skudd som fikk Uruguays keeper Fernando Muslera til å se ut som en klovn, forhold han seg helt rolig. Foto: REUTERS/Carlos BarriaVis mer

Fotball-VM 2018, kvartfinale: Uruguay-Frankrike 0-2

I respektens navn skal fotballen være glad for at Griezmann er en empatisk franskmann

Luis Suárez har rett, Antoine Griezmann vet ikke hva det vil si å være fra Uruguay. Hadde han visst det, ville han jublet da han sendte Frankrike til semifinalen.

Uruguay-Frankrike 0–2 (0–1)

LUIS SUAREZ HADDE ganske sikkert jublet vilt om det var han som hadde scoret et mål maken til det som tok VMs første kvartfinale utenfor Uruguays rekkevidde. Antoine Griezmann, derimot, han som ifølge Suarez ikke har filla peiling på den uruguayanske folkesjela, forholdt seg helt rolig.

DET VAR IKKE det beviset han hadde tenkt seg, Luis Suárez, da han prøvde å latterliggjøre Antoine Griezmann før kampen. Det var ikke sånn han hadde sett for seg denne kampen. Men det var sånn det ble da en fransk og språkmektig gentleman viste at empati også er en ferdighet.

En overlegen sådan.

I respektens navn.

ANTOINE GRIEZMANN VAR den målgivende arkitekten bak Frankrikes første scoring. Da den ballen lå i nettet bak Fernando Muslera jublet han vilt. Men da han begravde Uruguays muligheter for videre avansement med en flakkeball fra 25 meter, et skudd Uruguays keeper redder hundre av hundre ganger, så du knapt et smil i den giftige spissens ansikt.

Skadefryd er ikke Griezmanns greie.

Han trengte ikke å ta igjen.

URUGUAY MENTE Å vite at de hadde en god mulighet for å nå enda en semifinale. Med Edinson Cavani på tribunen var de ikke i nærheten. For så lenge utgangspunktet er forsvarsspill ispedd kontringer og dødball, er Uruguay avhengig av to giftpiler på topp.

Med bare den ene på banen, Luis Suárez, var de spede forsøkene som kom grei skuring for Frankrike.

ENKELTE FOTBALLKAMPER ER låst fordi taktikk og kampplaner nuller hverandre ut og umuliggjør dynamisk fotballspill. I Nizjnij Novgorod virket det som om noen hadde kastet nøklene. Det var defensiv fortreffelighet i et konstant spill mot drømmen om individuell briljans. I 40 minutter fikk derfor et tafatt og ganske temposvakt fransk angrepsspill rundjuling av det uruguayanske forsvarsspillet.

Som om kampen hadde spilt seg inn i en gordisk knute.

URUGUAYS FOTBALL ER tuftet på det som skjer når motstanderen har ballen. Det er der Oscar Washington Tabarez begynner når han trekker opp linjene for en kamp. Han snakker om det motstanderne ikke skal få lov til å gjøre. Og fram til kampens første offensive blinkskudd fikk egentlig ikke Frankrike lov til å gjøre noe som helst.

De var, akkurat som kampen, i ei blindgate.

DET ER ALDRI lett å bryte ned et lavt forsvar. Det er enda vanskeligere å bryte ned et lavt forsvar som alltid sørger for å ha solid overtall i egen boks, som dirigeres og jages rundt av verdens beste stopperpar, og som stort sett alltid klarer å være først ute. Men fotball hadde ikke blitt kalt det vakre spillet om ikke motgiften til det umulige hadde vært å finne i offensiv samhandling.

Som et perfekt utført frispark.

Der en kjedereaksjon av presise berøringer utført i stort tempo, denne gangen bare to, er nok til å åpne døra til gleden.

ANTOINE GRIEZMANN SLO den perfekte innsvingeren, Raphaël Varane timet det perfekte løpet inn foran Cavanis erstatter (!) Christian Stuani, og vanskeligere er det ikke når også headingen er perfekt. Heldigvis. Det finnes nemlig ikke noe forsvar mot det perfekte. Og Frankrikes 1–0 var perfekt. Fotballpolitiets avdeling med ansvar for defensive dødballer vil sikkert påpeke at Stuani ikke tok sonen han var tildelt, men glem dem.

Stuani ble lurt av Griezmanns tilløpsfinte.

Da innsvingeren kom var han allerede der han ikke skulle være.

URUGUAY SKAL HJEM fordi forsvarsspillet deres er bedre enn bredden i troppen. De er gode når de har fullt lag og kan basere spillet på kontringenes og dødballenes prosentvise sjanser. De er sårbare når de må jage kamper og ikke kan fyre på alle sylinderne. Og jeg kommer ikke til å savne dem, det er hyggeligere for fotballen at Frankrike er i semifinalen.

Ikke bare fordi de er et bedre lag.

Men fordi de har Antoine Griezmann, en spiller hvis evne til å se ut over sin egen navle er noe de fleste fotballspillere bør ta lærdom av.