ET FORBILDE: Strømsgodset har i sine beste øyeblikk alt det Rosenborg jobber for å finne. Et godt angrepspill mot etablert forsvar, skriver Morten P.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
ET FORBILDE: Strømsgodset har i sine beste øyeblikk alt det Rosenborg jobber for å finne. Et godt angrepspill mot etablert forsvar, skriver Morten P. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

I statistikken er de like gode som som RBK — på banen er Godset bedre

Strømsgodset har i sine beste øyeblikk alt det Rosenborg jobber for å finne. Et godt angrepspill mot etablert forsvar.

44 HJEMMEKAMPER PÅ rad uten tap - 44 hjemmekamper på rad med scoring(er). Jeg vet ikke hvor det stopper. Verken det ene eller andre. Jeg vet bare det kan bli lenge til og at de fort kan ha norgesrekorden alene etter neste kamp i Drammen. For ingenting synes å stoppe Strømsgodset på Marienlyst — ei heller et Rosenborg som er best med enkle midler.

Og grunnen til det er en trener som kan sine grep og som bruker de verktøyene han har akkurat når de trengs.

GODSET BURDE VUNNET denne kampen. Og hadde gjort det også om ikke Thomas Sørum, verktøyet som ble brukt så riktig fra start i andre omgang, ikke hadde vært uheldig å bli skadet enda en gang. 1-0 scoringen hans var nemlig et smykke med to juveler — den første berøringen som tok ned ballen og den andre som feide den i mål. Og alt det andre han gjorde før han ble trillet av Gamle Gress etter det fattige kvarteret han fikk - da han gjorde et godt RBK-forsvar dårlig - forvandlet Strømsgodset fra å være middels til å bli et meget godt fotballag.

Akkurat som Ronny Deila hadde planlagt.

ROSENBORG SKULLE VÆRE tøffe og modige i Drammen, de skulle stå høyt og frustrere Strømsgodset i oppbyggingsfasen og når det var gjort skulle (angrep)spillet de leter etter komme av seg selv. Det var i hvert fall planen. Men selv om A (motet og tøffheten i presset og gjenvnningsfansen) førte til B (et hjemmelag som sleit med å finne de vanlige veiene framover, spesielt ned langs sidene) kom ikke C (det etablerte angrepspillet) som en naturlig konsekvens av det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men det kom en del annet, som kontringer og dødballer (innkast Morten Gamst Pedersen).

Det gjorde Rosenborg både farlige og bedre enn på lenge.

OG DET ER derfor Rosenborg ser bedre ut borte enn hjemme. Om du stryker Sarpsborg-kampen da, da laget havarerte etter pause. Når laget slipper å styre kampene mot et etablert motstanderforsvar, men baserer spillet på overganger og dødballer, blir ikke svakhetene i det etablerte angrepspillet like synlige. Og så er bortekamper sikkert litt lettere å håndtere i den situasjonen laget er, det hjelper å slippe unna de massive forventningene som sitter i veggene på Lerkendal.

Full guffe på kontringer og lange innkast fra Morten Gamst Pedersen krever ikke den finmekanikken Rosenborg-romantikerne drømmer om.

FOR DET ER ikke nok å jobbe som galeislaver på topp når man ikke jobber sammen. Slik RBK ofte så ut før pause. Det vil si — det er ikke noe stort poeng at Riku Riski truer motstanderens bakrom som ei bikkje så lenge Nicki Bille Nielsen ikke gjør arbeidsforholdene hans bedre gjennom å bevege seg motsatt av makkeren. Men i kontringsfasen var det godt gammalt RBK-trøkk og du kunne se at Rosenborg også har høy prioritet i dødballene.

Men det er ikke først og fremst det som er Rosenborg slik de ønsker å være.

Og det er det som hemmer dem selv på en kveld med opptur.

GODSETS STORE PROBLEM, i tillegg til at Rosenborg gjorde oppbyggingsfasen vanskelig og veien rundt på kantene sjeldent ble brukt slik at Peter Kovacs heller ikke ble brukt til det han er best på, var to gedigne Junior-feil. Den første av assistentdommeren da han vinket en blank Junior av for offside med god onsidemargin. Den andre av Junior selv da han bommet på ballen i en enda bedre posisjon midt foran Rosenborgs mål. Og i min bok var det disse to episodene som reddet bortelaget før pause.

I andre omgang var det Thomas Sørums uhell som reddet dem.