GULLJENTER: Fem av Sveriges sju OL-gull i Pyeongchang ble tatt av kvinner. Her er det Stina Nilsson, Charlotte Kalla, Frida Hansdotter og André Myhrer som viser fram sine gull. Over tid skiller svensk kvinnealpint seg spesielt positivt ut. Foto: Bildbyrån
GULLJENTER: Fem av Sveriges sju OL-gull i Pyeongchang ble tatt av kvinner. Her er det Stina Nilsson, Charlotte Kalla, Frida Hansdotter og André Myhrer som viser fram sine gull. Over tid skiller svensk kvinnealpint seg spesielt positivt ut. Foto: BildbyrånVis mer

Kvinnemysteriet: Hvorfor er Norge og Sverige så ulike?

I Sverige er jentene best. Norsk dyrking av barn forbauser:
- Foreldre er helt gærne

Sverige er eneste alpinnasjon med flere aktive jenter enn gutter. Etter at Ragnhild Mowinckel begynte å gjøre mer som svenske jenter, tok hun store steg. Samtidig er Norges gutter mye bedre enn de svenske. Hvorfor er det sånn?

Ingen nasjoner har større avvik mellom herrer og kvinner hva angår olympiske gull enn Norge. Det henger sammen med en rekke faktorer, blant annet frafallet av jenter i idretten i tenårene.

Det er for så vidt ingen unik trend for Norge. I de aller fleste idretter er det flere aktiver gutter og herrer enn jenter og kvinner verden over.

I alpint ser vi derimot et helt unikt unntak - og det i Norges nærmeste nabo Sverige. Der er det faktisk flere aktive jenter og kvinner enn hos det motsatte kjønn.

I samtlige årsklasser i svensk alpint er det flere jenter enn gutter. I Norge er det motsatt. Forholdstallet mellom gutter og jenter er i dag 58-42 i norsk alpinsport. Det er en gradvis bedring fra 2015, hvor fordelingen var 60-40.

I Sverige derimot er 53 prosent av alpinistene av det kvinnelige kjønn. I 12-14 årsalderen er andelen jenter enda større.

Også på seniornivå er det flere FIS-registrerte kvinner enn menn i Sverige. Ingen andre nasjoner i toppsjiktet kan vise til det samme.

- Selv om Sverige var tidlig ut på herresiden med bølgen etter Ingemar Stenmark, har de flere kvinner enn herrer på FIS-nivå. Det er helt unikt, sier Claus Ryste, sportssjef i norsk alpint, til Dagbladet.

Han sliter med å gi en forklaring på hvorfor.

Sveriges kvinnelige suksessoppskrift

Til Dagbladet sier imidlertid Sveriges alpinsjef Tommy Eliasson Winter at han tror dette henger sammen med en rekke faktorer.

Han trekker blant annet fram:

SVENSK INSPIRASJON: Ragnhild Mowinckel gjorde grep før OL-sesongen og tok store steg. De nye grepene minner mye om rutinene i svensk kvinnealpint. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
SVENSK INSPIRASJON: Ragnhild Mowinckel gjorde grep før OL-sesongen og tok store steg. De nye grepene minner mye om rutinene i svensk kvinnealpint. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

* Progressiv likestillingskultur generelt.
* Sverige har hatt store kvinnelige stjerner og forbilder i Camilla Nilsson, Pernilla Wiberg, Kristina Andersson, Ylva Nowen og Anja Pärson.
* Sveriges første VM-medalje ble tatt av en kvinne, May Nilsson i 1939.
* Alpinforbundet i Sverige har i lang tid jobbet med representasjonen av kjønn.
* Svensk alpint jobber aktiv med å forbedre lederstrukturen og kjønnsbalanse der i et prosjekt som kalles SkiEquality.

- Jeg tror vi rett og slett ligger lang framme når det gjelder forståelse av kjønnenes ulikheter og hvordan best tilpasse opplegget for dem, sier Eliasson Winter til Dagbladet.

- Vi trenger ikke jenteprosjekt - tvert imot. Hvis det er noe vi trenger, er det heller et gutteprosjekt. Der har vi mye å lære av Norge, mener alpinsjefen.

Forskjellen på norsk og svensk alpint

Han er overrasket over det store avviket mellom herrer og kvinner i norsk idrett.

- Jeg visste ikke at det var så stor forskjell i Norge. Som regel ser vi mot norsk idrett og spør hvorfor de er så dyktige. At ulikhetene er så store mellom kjønnene, har nok mye med kultur å gjøre. I Sverige har vi en helt annen trend. Vi har hatt mange kvinnelige forbilder. Det er tradisjon og kultur. «Det der kan jeg også bli», tenker unge jenter, sier Tommy Eliasson Winter til Dagbladet.

- Det norske systemet er dyktige på å få fram individer. Det er ikke nødvendigvis strukturen som får dem fram. Se på Henrik Kristoffersen. I Sverige er det strukturen det handler om. Pallplassene i tekniske disipliner er fordelt mellom mange flere. I Norge klarer dere å få fram ekstreme individer, mens Sverige er bedre til å få fram lag. Det er noe vi diskuterer i Sverige. Norge har en smal gruppe, men en ekstremt dyktig topp.

- Norge har flere utøvere totalt sett enn Sverige på barnenivå, så dere kan være mer selektive. Vi har så få at vi må ha med flere hele veien. Vi har ikke råd til å miste noen og har kanskje et lengre utviklingstempo, mens norske guttene når toppen tidlig. Norge og Sverige har nok litt ulike strategier, sier den svenske alpinsjefen til Dagbladet.

- Det er ganske stor forskjell på norsk og svensk alpint. Sverige tenker på langsiktig utvikling og prøver å få med flest mulig til 20-åra. Det er ulike perspektiver. Norge har hatt Andrine Flemmen og Trine Bakke, men de har havnet i skyggen av gutta. Det går utover finansiering. Nå er Norge på gang med unge jenter som dominerer europacupen. Mowinckel kan ligge lenge fremme og inspirere i toppen.

Jentene på gang i Norge

Claus Ryste er glad det går riktig vei i norsk kvinnealpint - etter årevis med en helt eventyrlig gulltid på herresiden - med suksessen til Ragnhild Mowinckel, Nina Haver-Løseth og flere ungjenter som er på vei opp.

GULLJENTA: Frida Hansdotter bringer gullarven i svensk kvinnealpint videre. Foto: Bildbyrån
GULLJENTA: Frida Hansdotter bringer gullarven i svensk kvinnealpint videre. Foto: Bildbyrån Vis mer

- Vi har styrket satsingen rundt kvinnene. Da jeg begynte i 2010, var Nina Haver-Løseth eldst i en alder av 21 år. Det er viktig at Ragnhild og Nina holder seg oppe en god del år og sprer sin kompetanse til de yngre. Herrelaget har hatt stor nytte av en kulturarv fra de rutinerte. Det har en stor verdi. I alpint er det veldig viktig å bygge opp en gruppe av ulike aldere, helt siden 91/92, sier Ryste til Dagbladet.

- Hvorfor har kvinnene hatt så mye kortere karrierer enn herrene i norsk alpint?

- Det har jeg ikke svaret på. Bredden er bedre på herresiden. Bredde og topp henger gjerne sammen.

- Hvis du er mellom nr. 6 og 12 uten å ta det neste steget, men er samtidig skarp på skolen, så velger man kanskje en annen retning. Noen er mindre rastløse der. Skal vi tillegge kvinnene den egenskapen at de er litt klokere enn oss gutta? Jeg vet ikke, sier Ryste.

Mowinckel kopierte svensk oppskrift

Tidligere juniorverdensmester i super-G, Annie Winquist, er ei av jentene som har gitt seg tidlig. Hun tror det svenske opplegget kan være mer gunstig for mange kvinner. Av den grunn har hennes gode venninne Ragnhild Mowinckel gjort mer som svenskene og oppnådd stor suksess med det.

- Svenskene har hatt et sykt sterkt lag på damesiden. De har hatt sine stjerner og naturlige forbilder. Jeg har kjørt europacup mot de svenske jentene i mange år. De har en annen treningsfilosofi enn de norske. De kjører for eksempel åtte dager i fjellene for skikjøring, før de reiser hjem noen dager og returnerer for åtte nye dager. De kjører mye kortere bolker enn vi gjør i Norge, sier Winquist til Dagbladet.

- Det betyr at de får færre reisedøgn og er kanskje enda mer skjerpet de gangene de er på reise og på ski. Hvis du vet du skal være der i tre uker, som man gjør i Norge, er det litt annerledes. Det er lenge. Samtidig er det individuelt hva som passer for utøverne.

- Det er der Ragnhild har tatt tak og stilt spørsmålet: «Hva er det som passer for meg?» Nå kjører hun kortere samlinger, færre reisedøgn og mer intensitet når hun først er på ski. Altså mer likt svenskene, sier Winquist.

- Det er ikke lett å si ifra at det norske opplegget fungerer ikke for meg. «Jeg vil heller begrense det til ti dager enn tre dager». Man skal ha litt respekt og resultater i boka fra før av å for å kunne si ifra om det, mener hun.

En jobb å gjøre

Winquist er blant flere tidligere norske stortalenter i alpint som har gitt seg tidlig.

Mona Løseth ble juniorverdensmester i storslalåm som tenåring og var blant verdens største alpintalenter, men la opp i en alder av 23 år.

Lotte Smiseth Sejersted er også juniorverdensmester i alpint, men måtte også hun gi seg altfor tidlig, 26 år gammel.

Stina Hofgaard Nilsen slo gjennom og vant sin første verdenscupseier i storslalåm i januar 2002 og ble spådd å bli den neste norske alpindronngen i Dagbladet. Da var hun 22 år. To år etter verdenscupseieren og de jevnlige pallplasseringene la hun opp som 24-åring.

I tillegg vant Hedda Berntsen VM-bronse i ung alder, men la opp som alpinist 27 år gammel og begynte med skicross i stedet.

- Vi må bygge miljø og sikre gode rammebetingelser over tid er viktig. Vi har juniorverdensmester og europacupvinner i laget og bygger stein på stein. Alpint er også en startnummeridrett. Det tar tid å klatre stigen, sier sportssjef Claus Ryste.

Dyrking av 8-åringer

Stina Hofgaard Røsjø, tidligere Hofgaard Nilsen, tror den svenske måten å løse samlinger på kan være gunstig for mange, også i Norge. Hun var selv i verdenstoppen i storslalåm, men ga seg - i likhet med Winquist - tidlig i 20-årene, til tross for et enormt talent.

- Å bo på et hotell i tre uker, kan være veldig tøft. Spesielt de dagene det butter litt imot. Det er viktig da å snakke med utøverne og forstå hva enkelt individ treffer best med. Hvis vi klarer å ta hensyn til individuelle behov og lykkes med trivsel, vil det gi positive utslag på treningskvaliteten og resultater, sier Hofgaard Røsjø til Dagbladet.

- Hvorfor tror du Sverige lykkes best på kvinnesiden?

- En faktor kan være alle de kvinnelige forbildene Sverige har hatt. Det er vel mer vanlig å ha et forbilde av samme kjønn. Det trigger vel også hvilke trenere de får. Det er nok gjevest å jobbe med de beste utøverne. De trekker til seg de beste trenerne.

- Hva tenker du om den svenske alpinsjefens analyse om at norsk alpinsport dyrker mer enerne enn i Norge?

- Nå har jeg en 8-åring som har begynt å kjøre. Det er interessant å se at noen allerede i den alderen begynner å dyrke. Jeg er veldig overrasket over det. Foreldre er helt gærne og kjøper dyrt utstyr og drar på treningsleirer til Østerrike fra de er bitte små. Jeg liker ikke det. Fokuset er feil, sier 39-åringen, som var en av verdens beste storslåmkjørere i år 2002.

- Det er også interessant å se på det som skjer i skigymnas-alder, hvor det ikke virker å være plass til de som er litt bak de beste. Det er da de fleste faller av. Det er interessant å se på hva Sverige gjør der.

- Kanskje den norske dyrkingen av enerne passer herrene bedre enn kvinnene - og motsatt i Sverige?

- Det tror jeg er en god refleksjoner. En kvinnelig ener som blir løftet opp, blir kanskje ikke tatt like godt imot. Jeg mener det må være greit, så lenge eneren kan bidra til laget og være med på å løfte opp de andre, sier den tidligere toppalpinisten.