I utakt med folket, Semb

LUXEMBURG (Dagbladet): FOTBALLTRENERE er ofte ganske utilregnelige umiddelbart etter kamper. Nils Johan Semb er vanligvis fornuften sjøl. Men i går var han kraftig i utakt med fotballfolk flest da han skrøt så voldsomt av sine egne spillere.

Inntrykket er vel heller at Norge er en begredelig fotballkamp nærmere et EM-sluttspill vi ryker ut av ved første anledning hvis ikke kvaliteten heves betraktelig. Og hvis ikke landslagssjefen stiller høyere krav enn han ga uttrykk for i går.

RESULTATMESSIG var det akseptabelt, men prestasjonsmessig under forventet. Landslagssjefens sinnsstemning var nok minst like sterkt preget av Bosnias seier i Parken i går kveld. Et resultat som løftet det norske totalinntrykket fra forventet til sensasjonelt.

Derfor er det også fort gjort å unnskylde Semb for - til ham å være - mangelen på objektivitet i minuttene etterpå. Forutsatt at han justerer seg litt når han får gjort de sedvanlige videoanalysene i ro og fred.

For hvis vi konsentrerer oss om det Norge presterte mot Luxemburg, og glemmer tabellen et øyeblikk, så er inntrykket ganske nedslående. Og debatten om norske fotballspilleres manglende individuelle ferdigheter kan gå videre.

I GÅR TRENGTE vi sårt noen individualister. Spillere som kunne hevet seg over en gjeng amatører og avgjort kampen med synlige demonstrasjoner av forskjellene på elektrikere med fotballen som hobby og mangemillionærer med fotballen som hovedgeskjeft.

Det er en grunn til at de største fotballindividualistene i verden omsettes for mange millioner kroner. Det er fordi de avgjør de jevne kampene der lagene er omtrent like godt organisert og spillerne stort sett like raske og sterke og flinke med ballen.

I går var kvalitetsforskjellen enorm i utgangspunktet - altså i teorien. Men i praksis var det bare Tore André Flos flotte vending nede ved hjørneflagget som løftet Norges individualister over det beskjedne nivået motstanderen befant seg på.

I stedet var det utelukkende den kollektive styrken Norge kunne støtte seg til - med et par klassiske elementer som ble stresset mer enn normalt: langballer og dødballer, spisset med mye fysikk og solid luftstyrke.

OLE GUNNAR SOLSKJÆR misset grovt fra ti meter. Avslutningene til John Arne Riise traff i beste fall rett på keeper, men stort sett gikk de langt utenfor. Og Eirik Bakkes landslagsprestasjoner er på et så lavt nivå at det er svært vanskelig å følge Sembs argumentasjon i uttakene. Dermed er de tre mest berømte norske proffene - de tre antatt største profilene - nevnt.

Det er en liten trøst at den aller beste av dem - John Carew - er med igjen mot Danmark 7. juni.

Det er naturligvis positivt at Norge fortsetter trenden med å score mål på dødballer. Men i går burde vi gjort noe mer. Dette var en kamp som krevde helt andre kvaliteter av Norge enn den tradisjonelle bortebane-oppførselen, der vi ligger litt tilbaketrukket og venter på en motstander som gjør feil - og så slår til.

LANDSLAGET gjorde jobben. Men av og til skal man forlange mer for å utvikle seg videre. Og definitivt så lenge det handler om en førsteellever Semb åpenbart har bestemt seg for å rendyrke. I går klatret vi til topps på tabellen, men tok ellers et skritt tilbake.