SYMBOLET PÅ NORSK TØFFHET: Skuespiller Jack Fjeldstad i rollen som krigshelten Jan Baalsrud i Arne Skouens storfilmen "Ni Liv" fra 1957- Dengang ble filmen nominert til Oscar, og fikk et stort utenlandsk publikum. FOTO: NTB/Posten
SYMBOLET PÅ NORSK TØFFHET: Skuespiller Jack Fjeldstad i rollen som krigshelten Jan Baalsrud i Arne Skouens storfilmen "Ni Liv" fra 1957- Dengang ble filmen nominert til Oscar, og fikk et stort utenlandsk publikum. FOTO: NTB/PostenVis mer

Norge i vinter-OL 2018

I utlandet er denne mannen symbolet på Norges suksess i vinter-OL

Vi er mestere på snø og is. Men mest fordi vi har så mange som synes at denne leken er så moro.

NÅR fortellingen om vinterlandet Norge går verden over de neste par olympiske ukene, skal vi unne oss å høre på den. Mens vi selv har lett for å snakke ned nivået på vår egen vintersport og unnskylde bragdene med at det er så få som driver med sånt, er utenlandske medier under hvert eneste vinter-OL fortryllet:

  • . For hvordan kan en så liten nasjon vinne så mye?

Det siste tiåret er myten om det spesielle norske sportsfolket blitt spunnet flittigere enn noen gang. Det startet med den legendariske reportasjen i New York Times under tittelen «The Hard and the Soft» der nordmenns tøffhet i vintersport ble forklart med fortellingen om krigshelten Jan Baalsrud kjent internasjonalt fra storfilmen «Ni liv»; altså den samme historien som vi selv har strømmet til kinosalene for å oppleve denne vinteren under navnet «Den 12. mann».

Forestillingen om det hardbarka vinterfolket har satt seg. Det var bare noen uker siden New York Times besøkte ski-NM på Gåsbu for å forberede OL-dekningen sin med historien om «Hvor var du da Oddvar Brå brakk staven».

For når den nasjonale hukommelsen dreier seg om et gammelt stavbrekk i skiløypa, stopper omverdenen opp.

UNNA HER! Norsk helt på vei opp bakkene. Johannes Høsflot Klæbo er prototypen på den unikt sportslige nordmannen som utlendingene beskriver. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet
UNNA HER! Norsk helt på vei opp bakkene. Johannes Høsflot Klæbo er prototypen på den unikt sportslige nordmannen som utlendingene beskriver. FOTO: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

OG hva ser de? Kanskje noe sånt som kommentatoren i den nylig nedlagte presisjesatsingen «Sport on Earth» som under de siste vinterlekene i Sotsji malerisk rapporterte direkte fra Oslo om sin drøm om å få bli norsk:

- Hadde jeg vært norsk så ville lungene mine vokst seg mer robuste, hjertet mitt ville vært kraftigere og utholdenheten min hadde økt slik at jeg kunne løpt omkring med en trygg selvtillit om selve sannheten; det at hvis vinteren er hardere enn sommeren så er Norge pund for pund det beste og røffeste landet i verden.

Er det vårt eget idrettslige selvbilde nå rett før OL-starten i Pyeongchang?

STATISTISK sett burde det vært det. Norsk vintersport står sterkere enn noen gang. Sist vinter ble vi nesten verdens beste vintersportnasjon på den anerkjente rankingen til Greatest Sporting Nation. Bare det amerikanske gullet i hockey-VM for kvinner på tampen av sesongen, gjorde at USA til slutt snek seg forbi.

Men samme fagnettsted kåret Norge til det beste sportsfolket i verden. Godt over halvparten av poengene våre i denne godt dokumenterte rankingen ble hentet inn på vintersport. Der var Norge verdens beste langrennsnasjon, høyt oppe på rankinglista i alpint og skiskyting og tok også poeng i hopp, fristil ski og snøbrett.

SELVE denne OL-sesongen har startet like formidabelt. Den tradisjonelle styrken i de nordiske grenene er med framgangen i kombinert og hopp, fordelt på flere øvelser enn tidligere. I tillegg er det visse medaljemuligheter på skøyter.

BRA SJANSER: Etter en strålende hoppvinter er hele det norske OL-laget blant medaljekandidatene. Her gratuleres Johann Andre Forfang av Daniel Andre Tande etter seieren i den siste OL-testen. FOTO: DPA/Arne Dedert
BRA SJANSER: Etter en strålende hoppvinter er hele det norske OL-laget blant medaljekandidatene. Her gratuleres Johann Andre Forfang av Daniel Andre Tande etter seieren i den siste OL-testen. FOTO: DPA/Arne Dedert Vis mer

Marginene i den sporten er imidlertid en påminnelse om at medaljefangsten i OL ikke nødvendigvis blir så stor som mange spår. På alle distansene stiller Norge bare med enkelte håp, og har ikke den bredden på OL-laget som tilsier at vi kommer til å kjempe jevnt med Nederland. På tross av den flotte framgangen på skøyter, er denne sporten dessverre ikke lenger en nasjonal kultur.

For det med kultur bestemmer mest av alt OL-mulighetene.

DEN linken er tydeligst i skisporet. Der speiler den norske dominansen først og fremst hverdagsleken noe vi er blitt minnet om gjennom gleden over årets stort sett usedvanlig snørike vinter:

  • . Det er bruken av ski og snø for lek som er grunnlaget for OL-medaljene.

Men det er ikke overfloden av snø som gjør Norge til den suverent beste snøsportnasjon. Det er for eksempel ingen norske byer på lista over verdens ti mest snøsikre større byer. At det blir så mange medaljer, skyldes den spesielle norske organiseringen; det landsdekkende nettet av trygge, lokale klubber med plass for alle ungene uansett talent, den sterke faglige skitradisjonen og til slutt en tydelig felles eliteidrett.

DENNE unike kombinasjonen av tradisjon og nåtid har gjort den norske vinteridretten til en historisk suksess. Med 118 gull og 329 medaljer totalt er Norge tidenes beste nasjon i vinter-OL, foran ressurssterke vinterland som USA, Tyskland, Russland og Canada.

Seinest i siste OL vant vi igjen. I hvert fall så lenge de russiske sportsheltene var fratatt mange av medaljene sine. At vi holder denne posisjonen selv i den prestisjetunge moderne internasjonale eliteidretten, er i seg selv et eventyr.

Men som i eventyr flest har fortellingen både en forklaring og et underliggende moralsyn. Bare ved å trygge hverdagsleken og fellesskapet forblir vi verdens beste vintersportsfolk.

Og det har større verdi enn de medaljene som måtte komme.