Idrett på boks

En feil blir ikke bedre ved at den gjøres enda en gang. Derfor bør Tromsø-OL stoppes i morgen.

DET ER IKKE bare Tromsø-OL som styret i Norges Idrettsforbund stemmer over i morgen tidlig. Hver og en i styret forteller samtidig hvilken idrettsbevegelse de ønsker at vi skal ha. Enten en som pusler med sporten sin uten særlig tanke på hva denne aktiviteten fører med seg når leken er slutt, eller en som erkjenner at ethvert aktivt idrettsmiljø er et bra verktøy til å endre samfunnet.

Jeg tror de fleste av medlemmene i idrettsstyret ønsker å tilhøre den sistnevnte kategorien og til slutt stemmer deretter.

Men de som de siste dagene har karakterisert idrettsstyret som «skamløst» fordi det snur til et Tromsø-nei, ønsker åpenbart norsk idrett tilbake på boks; hermetisk lukket for forståelse av hvilke verdier idrettsbevegelsen bør prioritere.

En idrett på boks er seg selv nok. Det er sjeldent noen sympatisk eller framtidsrettet innstilling.

FOR HALVANNET år siden gjorde det daværende idrettsstyret en feil. Det ga etter for politisk press fra den rødgrønne regjeringen og stemte mot sin overbevisning om at et vinter-OL i Tromsø var feil bruk av idrettsbevegelsens samlete ressurser.

Kanskje er et vinter-OL i seg selv det. Hvis idrettens mål er å få flest mulig av oss i form, skape lek som gleder alle og lage lokale fellesskap som gjør at vi tar bedre vare på hverandre, kan det være vrient å regne effekten av vinterlekene i pluss.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig var Lillehammer-OL en sterk fellesskapsopplevelse som et litt usikkert folk muligens trengte.

I hvert fall om vi ser bort fra at vi i ettertid ble vel selvsikre og kjepphøye på norskrasens vegne, på områder som strengt tatt hadde lite å gjøre med at vi for anledningen slo de fleste på ski og skøyter.

Idrett på boks

DET ER VANSKELIG å se behovet for en ny nasjonal fest til ære for vår egen identitet. Søkerne fra Oslo innså det, og foreslo et helt annet konsept for OL i 2018. Det er en sånn type tenkning idrettsbevegelsen er avhengig av for å bevare sin legitimitet. Norsk idrett trenger ledere som ser helheten i samfunnet og som skjønner hvilken kraft som ligger i å bruke lek og sport til å forandre fellesskapet.

Da idrettsstyret sa ja til Tromsø, sviktet lederne dette helhetssynet. Avgjørelsen var basert på en regional kamp, like enkelt og fordummende som redaktøren i regionalavisa Nordlys som nå skriker mot idrettspresident Tove Paule for at hun svikter Tromsø i et spill med nord-sør-konflikt. Idrettens OL-avgjørelse gjelder ikke nordlendingene som visstnok aldri får noe.

Den gjelder å se anlegg, idrettsutvikling og nasjonal helse under ett, der skillelinjene ikke går ved ja eller nei til en ishockeyhall i Tromsø og ellers har lite å gjøre med hvor vi bori landet.

SELV ER JEG for ishockeyhall både i Tromsø, Harstad, Narvik, Bodø og Alta, men jeg tror det kommer flere haller og andre nødvendige anlegg uten et OL i 2018. Det er det egentlige resultatet av Veritas-kontrollen.

Etter den omregningen er ikke vinterlekene i denne utgaven noe egnet verktøy for å løse de helhetlige samfunnsopgavene som idrettsbevegelsen står over for.

Det er derfor Idrettsstyret i morgen skal ombestemme seg. Tromsø-OL er ikke det samme som det flere av dem sa feilaktig ja til, og om det hadde vært det, gjelder regelen enda mer:

En feil rettes ikke opp ved at den gjøres to ganger.

NEI TIL NORGES-PARTY: Vi trenger ikke noe nytt Lillehammer-OL, men derimot en idrettsbevegelse som tar et helhetlig nasjonalt ansvar for å gi folk flest sjansen til å ha det moro med lek og sport. Foto: Odd R. Andersen, Dagbladet
NEI TIL NORGES-PARTY: Vi trenger ikke noe nytt Lillehammer-OL, men derimot en idrettsbevegelse som tar et helhetlig nasjonalt ansvar for å gi folk flest sjansen til å ha det moro med lek og sport. Foto: Odd R. Andersen, Dagbladet Vis mer