Idrettspresident Berit Kjøll i krise

Idretten rakner rundt henne

Norsk idrett har et problem. Og det er mye større enn at bevegelsen helt frivillig valgte feil president.

UNDER POLITISK PRESS: Kulturminister Abid Raja krever raskt svar av idretten for manglende stipend til parautøverne. Det er bare en av de verdimessige skandalene som har kommet under Berit Kjølls presidentperiode. Nå må resten av idrettslederne våge å stå opp for den sosiale norske idrettsbevegelsen.. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB
UNDER POLITISK PRESS: Kulturminister Abid Raja krever raskt svar av idretten for manglende stipend til parautøverne. Det er bare en av de verdimessige skandalene som har kommet under Berit Kjølls presidentperiode. Nå må resten av idrettslederne våge å stå opp for den sosiale norske idrettsbevegelsen.. FOTO: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DA Dagbladet forleden avslørte opprøret mot at ledelsen i norsk idrett ikke ville gi ekstra stipendpenger til de utøverne som skal til Paralympics, var dette mer enn historien om en OL-skandale. Det var et svik mot verdiene norsk idrett er ment å kjempe for.

Og det mest alvorlige:

  • Denne skandalen går inn i rekken av verdibrudd som har fulgt Berit Kjøll siden hun ble valgt til idrettspresident for snaut to år siden.

Nå kan Dagbladet avsløre at idrettspresidenten allerede før jul i fjor kjente til Olympiatoppens famøse diskriminering av parautøverne. E-posten fra toppidrettssjef Tore Øvrebø viser at han allerede 22.desembeer 2020 orienterte den politiske topplederen om hvordan stipendpengene skulle fordeles til alle andre enn de som konkurrerte i Paralympics.

Siden dette ble resultatet da selve tildelingen ble kjent en måned seinere, må idrettspresident Berit Kjøll ha politisk godkjent diskrimineringen.

Da er det på høy tid at styret rundt henne bokstavelig talt overtar styringen i resten av presidentperioden, og retter opp den feilen som norsk idrett selv gjorde under presidentvalget i mai 2019.

DEN gang kom Kjøll utenfra idretten og sjarmerte tingforsamlingen med sitt stå-på-humør. Hun lovet de frammøte at hun virkelig skulle lede «de flotte menneskene i idrettsbevegelsen» mot gode tider. For det var jo effektiv ledelse hun kunne etter å ha hatt en rekke sjefsjobber i næringslivet.

Siden har hun drevet idrettsbevegelsen fjernt fra hverdagen Norge rundt omtrent som en egenrådig konserndirektør for et selskap med nær 2 millioner ansatte.

Den lederfilosofien er i ferd med å ende i et verdimessig havari om ikke resten av de valgte lederne i Norges idrettsforbund våger å si åpent ifra at nå er det nok.

Selv om de føler seg bundet av en tvilsom «teamkontrakt» som idrettspresidenten innførte i det nye styret så fort hun var valgt.

Den lojalitetserklæringen skulle sikre at vi aldri fikk vite om uenigheter innad i den nasjonale idrettsledelsen.

DERFOR måtte styret overta i det skjulte sist uke, og tvinge toppidrettssjef Tore Øvrebø til å beklage den håpløse bruken av Kulturdepartementets stipendpenger. Øvrebø mente først at disse pengene bare skulle gå til såkalte «funksjonsfriske» utøvere.

Da sprakk det for Aker-eier Kjell Inge Røkke. Hans folk i «VI-stiftelsen» sa opp avtalen med Olympiatoppen. I protest mot denne uforståelige diskrimineringen forsvant den private støtten til de rundt 40 beste norske parautøverne og alt direkte samarbeid med Olympiatoppen.

DET var et høyst berettiget sinne. Toppidrettssjef Tore Øvrebø hadde da i samarbeid med NIF-administrasjonen sendt ut en nettsak på idrettsforbundet.no som fortalte at ikke en eneste parautøver skulle få noen del av ekstrabevilgningene fra Kulturdepartementet fordi de allerede hadde fått almisser fra VI-stiftelsen.

Kriteriene for tildelingen av stipender ble altså bare publisert på Idrettsforbundets egen nettside, og knapt sett av noen. Da Røkkes folk i etterkant oppdaget Øvrebøs keitete forklaring på disse oppsiktsvekkende prioriteringene, krevde de at statsmidlene på 5,5 millioner kroner ble omfordelt. Toppidrettssjefen nektet, og først da kuttet Røkke ut samarbeidet med Olympiatoppen.

Det skjedde uten at resten av styremedlemmene i Norges idrettsforbund visste noen ting om denne dramatiske utviklingen.

Og uten at toppledelsen i idrettsbevegelsen hadde noen bred debatt om hvordan stipendtildelingen stygt diskriminerte en hel gruppe medlemmer.

Det er forsiktig sagt lite klok ledelse av Norges største folkebevegelse..

DEN fullstendig manglende informasjonsflyten mellom idrettens toppledelse og det øvrige styret er en sak for seg. I går forklarte Kjøll til Dagbladet skriftlig gjennom sin kommunikasjonssjef at det «ikke er Idrettsstyret som tildeler utøverstipender».

Denne tildelingen var altså ifølge toppledelsen i NIF bare Olympiatoppens ansvar. Det er en rar formell tilnærming til det å miste en avtale med verdi på 125 millioner kroner over fem år.

Og samtidig totalt ødelegge den historiske satsingen på paraidrett som Røkke og VI-stiftelsen kom med som et gjennomtenkt sosialt initiativ høsten 2018.

TOPPLEDELSEN i Idrettsforbundet tenkte ikke engang sammen før Røkke trakk seg fra avtalen natt til sist onsdag:

  • Da var ingen av Berit Kjølls styremedlemmer informert om dramaet rundt denne samarbeidsavtalen.

Etter det Dagbladet erfarer, var det først et helt døgn seinere at de fikk høre hva som hadde skjedd. Det er en oppsiktsvekkende mangel på kontakt mellom toppidrettssjef Tore Øvrebø, idrettspresident Kjøll og resten av styret.

Dagbladet har også spurt om når Berit Kjøll selv fikk vite om den spolerte 125-millioners avtalen, men har ikke fått noe konkret svar. Først da Dagbladet fikk tilgang til et internt styredokument ble det avslørt at idrettspresidenten var informert grundig om selve tildelingene allerede 22.desember i fjor; altså en drøy måned før de ble publisert på idrettens egen nettside.

Men hva Kjøll underveis har visst om Røkke -og VI-stiftelsens sinne over Olympiatoppen uten å orientere resten av styret, er fortsatt ukjent.

er det da heller ikke alle pengene som er det sentrale i denne saken. Der ser det heldigvis ut som Kjell Inge Røkke og Aker er rause nok til å ta imot idrettens unnskyldning. Samarbeidet går videre med en paraidrett som har fått styrket selvtilliten sin:

  • Kulturminister Abid Raja og mektige sponsorer slutter jo ring rundt parastjernene og kjerneverdien «idrett for alle » etter at idretten selv dummet seg ut.

Men hvem verner resten av idrettsbevegelsens grunnverdier?

I LØPET av snart to år under Berit Kjølls konsernaktige ledelse av idretten har disse samlende verdiene forvitret. Knapt noen snakker lenger med glede og innsikt om hvor viktig det er å ta vare på den sosiale norske idrettsmodellen. Altså den troen at alt idretten gjør skal bli vurdert opp mot nytten for resten av fellesskapet vårt. Ganske enkelt fordi dette er ment å være en folkeidrett.

Problemene startet med Kjølls egen hemmelige bruk av penger, sponsorhjelp og IOC-kontakt for å bli valgt som president. Det var ille nok, men det skulle bli verre.

For da dette skjulte spillet fort ble avslørt, tok hun aldri noe oppgjør med sin egen valgkamp. Selv ikke da det ett år seinere kom en rapport fra et internt utvalg med krass kritikk av Kjølls metoder, benyttet hun anledningen til virkelig å skvære opp for den skandaløse valgkampen.

I STEDET kom hun stadig i konflikt med idrettens grunnverdier. Det skjedde først ved at hun inviterte sponsorer inn i idrettens valgkamper i strid med bevegelsens egen lovparagraf 13.2 som forlanger at idretten i kontakt med næringslivet «må ta vare på sin frie stilling».

lukket hun dørene til det årlige ledermøte der idrettsbevegelsen skulle diskutere sin egen åpenhet. Det hemmeligholdet ble fulgt opp sist vår under de første dramatiske corona-stoppen av all idrett ved å si et ja til Olympiatoppens skjulte trening for eliten bak stengte dører.

Det er sterkt av en idrettspresident som i et famøst TV-intervju med NRKs Ole Torp forsikret at «åpenhet er en del av ryggmargen» hennes.

DENNE spesielle definisjonen av «åpenhet» har fortsatt inn i styrearbeidet. Der introduserte Kjøll umiddelbart en egen «lojalitetserklæring» som styremedlemmene hennes skrev under på. Det angrer de seg sannsynligvis på i dag.

Hensikten var å få lojalitet og arbeidsro, men i et idrettspolitisk valgt styre vil det selvsagt være svært ulike meninger om de rette grepene for å nå idrettens mange gode mål. Siden dette er en folkebevegelse hadde det ha vært naturlig med åpen debatt. Om for eksempel sponsormakt. Eller om Norge skal gjøre alt det IOC-president Thomas Bach befaler, mens Berit Kjøll selv har befalt resten av norsk idrett om å la være å trene under viruset.

For er det virkelig greit for idrettssheltene våre å lure seg til trening midt i et nedstengt Norge under viruskrisa, bare fordi IOC lenge nektet å innse at det ville være umulig å arrangere Tokyo-OL sist sommer?

DENNE nødvendige demokratiske debatten har vært tilnærmet fraværende. Et par av styremedlemmene gikk ut mot sponsorinnblanding i idrettens valg, men ellers er verdikamp etter verdikamp blitt hysjet ned.

Selv i det verdimessig håpløse spørsmålet om å innføre coronaunntak for bruk av høydehus, måtte Berit Kjøll sin vaklende idrettsledelse skaffe seg ryggdekning fra etisk komité utenfor styret. Det hjalp ikke at en nær samlet norsk idrett på tinget i 2015 hadde sagt et klart nei til slik kunstig suksess.

Men nå bør det være nok.

Forhåpentligvis sprakk det for flere styremedlemmer i den siste ukas skammelige behandling av paraidretten. Det må de fortelle åpent. Dette er en verdikamp der det er vesentlig å stå fram med tydelige meninger mot diskriminering.

DAGENS idrettsledelse står foreløpig ikke fram med noen ting. Selv den kunnskapsrike og troverdige Johann Olav Koss er på snart to år blitt mer kjent som imponerende veltrent gjennom Mesternes mester enn som visepresident med fornuftige meninger om å ta vare på den verdibaserte sosiale norske idrettsmodellen.

Dagens idrettsledelse inviterer derimot den utenlandske gamblingindustrien inn til de årlige norske festene på Idrettsgallaen, og overlater forsvaret av idrettens sosiale betydning nå i coronatida til eks-generalsekretær Inge Andersen.

Det var han som på NRK Debatten forleden måtte forklare helsemyndighetene det de åpenbart ikke visste om idrettsbevegelsens muligheter til å drive fornuftig sosialt arbeid i krisetider.

FORKLARTE REGLENE: Helsedirektør Bjørn Guldvog og idrettspresident Berit Kjøll på pressetreff om idrett og korona. Video: NTB Scanpix Vis mer

JEG er ikke udelt enig med Inge Andersens tro på smittefrie verdenscuper i Norge; til det er respekten for de norske helsemyndighetens effektive linje for stor.

Men jeg deler den en gang så mektige Andersen sin tro på idrett som et av de beste sosiale verktøyene i samfunnet vårt. Det er de verdiene resten av Idrettsstyret må forsvare i en åpen debatt.

For nå rakner idrettens troverdighet rundt Berit Kjøll.

FLERE SAKER OM DETTE TEMAET:

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer