Idretten tok ham

Hoppmiljøet tok Lars Bystøl, og beholdt ham til gull. Det er ingen helsegaranti, men en sjeldent varm historie.

PRAGELATO (Dagbladet.no): - Gi ungene øl før idretten tar dem, lyder en litt slitt morsomhet fra folk som ikke helt har fått med seg hva et bra idrettsfellesskap kan være.

Joda, det drikkes tett i idrettsklubbene også. Det er gjort sosial forskning nok til å se at klubbtilhørighet ikke er den avgjørende faktoren for å lære barn og unge et greit forhold til alkohol. Men tilhørigheten er likevel mer verdt enn en platt morsomhet.

Den kan være forskjellen på mestring eller fall.

DET ER ikke ofte et olympisk gull skrives ut sammen med en helseattest.

Ingen av oss har innsikt til å gjøre det heller, men spørsmålene om hvordan han egentlig ble reddet opp fra vannet utenfor Aker Brygge til en olympisk seierspall må Lars Bystøl forholde seg til.

De hører med på en dag som denne.

Kanskje mer enn noen gang.

FOR DET MINSTE en olympisk mester kan gjøre, er å feie vekk noen gamle drikkemyter om hoppmiljøet: Matti Nykänen er unntaket, ikke regelen.

Men hvilket unntak. Da jeg fulgte Matti på topp under 89-VM hjemme i Lathi, var det ingen stjerne på samme bane over vinterhimmelen. En liten stund var det ikke mulig å lukte billig sprit; Matti så strøken ut.

Og så kan du bare tenke på billedseriene etterpå og huske hvor fort fasaden endret seg.

DERFOR ER DET ingen fasade å holde denne gangen heller.

Lars Bystøl ble olympisk mester på tross av en gammel alkoholsak. Slett ikke på grunn av.

Han fikk ikke en sjanse til å drikke i miljøet underveis heller. Utestengelsen i fjor vår kom etter brudd på totalavholdsregelen.

Hva som redder folk som sliter med alkohol, er forskjellig. Det er en sykdom som i beste fall kureres med ulik medisin. Men det er en sykdom stor og truende nok til å snakkes om i alle miljøer.

Også blant olympiske mestre.

TIL DAGBLADETS hoppekspert Arne Thoresen har Lars Bystøl tidligere i vinter sagt at han aldri har hatt noe alkoholproblem. Det skal han fortsatt få si uten å bli presset med oppfølgingsspørsmål.

Livene våre har vi lov til å styre med selv, uansett hvor trøbbelet ligger.

Men rammene for fellesskapet er det flere enn den enkelte som setter. Det er disse rammene som har holdt Lars i hoppgjengen og som til slutt skjøv ham opp på toppen av den lille, hvite flokk av jublende idrettsvenner som danset nede i kuldedisen på sletta i Pragelato.

LAGHOPP hører ellers ikke til mine favorittgrener. Til det har den for få konkurrenter og for liten spenning.

Men som laghopp noen dager på forhånd var dette gullet fra normalbakken det beste som kunne skje det norske toppidrettsmiljøet.

Selv landets fremste idrettsfolk holdt av en plass til en kamerat som trengte det på veien.

Hjelp underveis trenger de fleste av oss med eller uten for mye øl.

Vanskeligere er ikke denne gullhistorien.

Verken for oss eller Lars Bystøl.

BÅRET AV LAGET: Lars Bystøl bæres av lagkamerater og ledere etter OL-seieren.