VRIEN SAK:Det er vanskelig å skjønne hva Erik Tysse tjente på å dope seg, men nå trenger norsk idrett enda mer å forstå hva en dopingdom må innebære også for oss. FOTO: Cornelius Poppe / Scanpix.
VRIEN SAK:Det er vanskelig å skjønne hva Erik Tysse tjente på å dope seg, men nå trenger norsk idrett enda mer å forstå hva en dopingdom må innebære også for oss. FOTO: Cornelius Poppe / Scanpix.Vis mer

Idrettslederne snakker med to tunger

Fra nå av gjelder strenge straffer og harde reaksjoner bare for utlendinger som blir dømt for dop.


• Hjelmeset: - Typisk at vi fordømmer utlendingene lettere

SENTRALE norske idrettsledere med friidrettspresident Svein Arne Hansen og toppidrettssjef Jarle Aambø i spissen er i ferd med å innføre en ny standard for holdning til dopingdømte:

•• Det er bare dommene til Norges konkurrenter som egentlig teller.

Våre egne dømte er og blir vår egne. Det vil si; vi ser at de er blitt dømt, men vi tror jo ikke på det.

DET ER HER våre aller fremste ledere er i ferd med å ødelegge den alminnelige forståelsen for at internasjonal idrettsrett også gjelder  norske utøvere. Saken om Erik Tysse dreier seg fortsatt ikke om hvorvidt sentrale idrettsledere tror han brukte EPO, men at han faktisk i hver eneste rettsinstans er dømt for nettopp det.

Skal vi ha et effektivt internasjonalt regelverk for å bekjempe dop, må det også gjelde våre utøvere. Denne enkle logikken er det visst vanskelig å forstå.

FOR ANNERLEDES er det vrient å forklare den særbehandlingen som både Hansen og Aambø har gitt Erik Tysse. De nekter å tro at kappgjengeren er skyldig, og blander sammen egne følelser med den prinsipielle holdningen de er satt til å forvalte som henholdsvis friidrettspresident og toppidrettssjef.

Hansen først. I årevis har han markert seg som en innbitt motstander av dopingbruk; utenlandsk altså.

Da den amerikanske sprinteren Justin Gatlin ble tatt for andre gang i 2006, fremmet den samme Hansen et norsk forslag om å utestenge hele nasjoner på grunn av dop:

- Nå må det amerikanske forbundet sørge for å rydde opp, tordnet Svein Arne Hansen dengang.

I dag er han mer opptatt av å få sin egen utøver preppet og klar til å rekke OL-start i London der han kan få møtt nettopp Gatlin i deltakerlandsbyen. Friidrettsforbundets egne klubber og medlemmer jobber dugnad for et siste uttaksstevne 8. juli slik at Erik Tysse  kvalifiserer seg dagen etter han har ferdigsonet 2 års utestengelse.

NETTOPP FORDELEN ved å gå rett fra en dopingstraff til konkurranser har bekymret norske utøvere de siste årene:

- To år er ikke mye. Da er du klar til neste OL veldig raskt, påpekte Ole Einar Bjørndalen i 2009.

I 2012 har en av tidenes største norske idrettshelter han fått mer rett enn han liker. Da er det hans egen toppidrettssjef som behendig sørger for at vår utøver blir OL-klar på rekordtid.

Norsk grunnforskning er i ferd med å vise det man lenge har antatt; at det å bruke doping i treningsarbeidet gir en livslang fordel. Det er derfor Jarle Aambø har ledet en norsk toppidrett som gjentatt har kritisert konkurrentenes samrøre av dopingdømte trenere og dopingdømte utøvere.

NÅR DENNE HOLDNINGEN nå blir testet hos oss selv, feiler systemet totalt. Selv ville vi ha mistrodd enhver nasjon som lot sentrale trenere få jobbe videre med dopingdømte utøvere under soning. Det er dette som nå har skjedd mellom Olympiatoppens høydeekspert Stephan Plätzer og Erik Tysse.

- Det er ikke problematisk, sier Jarle Aambø, men der tar han dessverre fullstendig feil.

Med den prinsippløse behandlingen av Erik Tysse har norsk idrett innført en ny standard også for trening av dopingdømte under soning.

Heretter er sånt bare mistenkelig når det blir gjort av alle andre enn oss.