Berit Kjøll om PR-byråkritikk

Idrettspresidenten om anklagene: - Vi har vært åpne

Berit Kjøll mener det er forståelig at hun fikk hjelp av PR-byråer på vei til presidentskapet i Norges idrettsforbund.

FORSVARER HJELPEN: Berit Kjøll ble forrige helg valgt til ny idrettspresident. I etterkant har det kommet fram at hun fikk hjelp av PR-byrået Zynk i valgkampen.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix
FORSVARER HJELPEN: Berit Kjøll ble forrige helg valgt til ny idrettspresident. I etterkant har det kommet fram at hun fikk hjelp av PR-byrået Zynk i valgkampen. Foto: Geir Olsen / NTB scanpixVis mer

En unormalt dramatisk avstemning på Idrettstinget endte i at Berit Kjøll ble valgt til ny idrettspresident med knappest mulig margin framfor valgkomiteens utplukkede kandidat Sven Mollekleiv.

Bare to stemmer skilte de to kandidatene i den andre avstemningsrunden. I etterkant har flere medier fortalt om hvordan Kjøll har tatt i bruk og fått hjelp av eksterne rådgivere i presidentkampen.

Kjølls bruk av PR-rådgivere kommer etter at tilliten til norsk idrett fikk en voldsom smell under åpenhetsdebatten som gikk et par år tilbake, samtidig som idrettsforbundet fikk voldsom kritikk utstrakt bruk av konsulentbyråer i forbindelse med forsøket på å få OL til Norge i 2022.

Forsvarer PR-hjelpen

I en e-post til Dagbladet svarer nå Kjøll på spørsmål om hennes bruk av eksterne rådgivere på veien fram mot Idrettstinget på Lillehammer i helga som var. Kjøll forsvarer bruken, ettersom hun ikke hadde valgkomiteens støtte inn mot tinget.

- Jeg forstår at dette kan være av interesse for norsk presse, gitt historikken knyttet til åpenhetsdebatten de siste åra. Samtidig er det helt naturlig at jeg som outsider til valgkomiteens kandidat i løpet av 3–4 ukers tid hadde behov for noe praktisk hjelp med budskap, talepunkter og utkast til pressemelding. Mange råd ble gitt fra venner uten noen form for motytelse, og noen råd har jeg fått fra Håndballforbundet og forbundets ressurser, skriver Kjøll til Dagbladet.

Dagbladets kommentator Esten O. Sæther skrev onsdag morgen at Kjøll garantert ikke hadde vunnet presidentskapet om nyheten om hennes PR-hjelp hadde kommet ut før søndagens valg. «Med tanke på hvor allergisk store deler av bevegelsen de siste åra er blitt mot idrettsledelsens bruk av private PR-byråer i politiske saker, er dette en historie som hadde stoppet Kjølls sjanser til å bli president», skriver Sæther.

Selv hevder Kjøll at hun og Håndballforbundet, som foreslo og støttet Kjøll som presidentkandidat aldri forsøkte å skjule hjelpen hun hadde fått.

- Både for Håndballforbundet og meg var det en premiss hele veien da vi engasjerte noe rådgiverhjelp at vi skulle være åpne om dette. Det har vi også vært da det ble stilt spørsmål om dette, svarer den nye idrettspresidenten.

Hun sier hun ikke er bekymret for hvordan hun framstår overfor norsk idrett etter at nyheten om at PR-byråer drev valgkampen hennes ble avslørt av Dagens Næringsliv mandag.

- Nei, jeg tror de fleste har forståelse for at man trenger litt hjelp og støtte hvis man har ambisjoner om å utfordre en forhåndsfavoritt som i tillegg var valgkomiteens kandidat, skriver Kjøll.

- Ikke forbudt å bruke

I et intervju med Dagbladet i går sa Håndballforbundets president, Kåre Geir Lio, at han ikke visste hvor mye penger de hadde brukt på å hjelpe Kjøll i valgkampen, men hevdet at det var snakk om «et svært akseptabelt beløp, som vi skal legge fram når vi har oversikt.».

Kjøll skriver til Dagbladet at hun ikke har orientert NIFs styre om saken, men at hun ga beskjed til administrasjonen i Norges idrettsforbund om situasjonen i forbindelse med avsløringene på mandag og at hun gjennom hele prosessen har vært åpen om støtten hun fikk.

- Første styremøte avholdes først i slutten av juni, men jeg har orientert NIFs administrasjon om dette i forbindelse med et intervju med DN på mandag hvor jeg fikk spørsmål om dette. I dette intervjuet har jeg valgt å være helt åpen om den støtten jeg fikk i denne korte, intense perioden, skriver hun.

Dagbladet spurte også den nyvalgte idrettspresidenten om hun også som idrettspresident ville benytte seg av konsulenter som idrettspresident. Kjøll mener det i enkelte situasjoner vil gi mening for Norges idrettsforbund å benytte seg av ekstern hjelp.

- Vil du fortsette å bruke eksterne rådgivere i framtida uten å informere om det?

- Hvis du tenker på min inneværende periode som idrettspresident, er svaret nei. Norges idrettsforbund er en åpen medlemsorganisasjon. Åpenhetsutvalgets 21 anbefalinger har blitt fulgt og implementert til punkt og prikke, inkludert innsyn helt ned på bilagsnivå. Det er ikke forbudt å bruke eksterne konsulenter, og det vil nok fortsatt benyttes når man har behov for spisskompetanse og kapasitet som idrettsorganisasjonen ikke selv besitter, og som skal bidra til at vi når våre mål for norsk idrett framover, svarer Kjøll.

- Er Geelmuyden Kiese og Zynk ekskludert fra videre jobbing med idrettsforbundet på grunn av relasjonen til deg?

- Verken jeg eller Håndballforbundet har benyttet Geelmuyden og Kiese. En rådgiver i Zynk ble engasjert av Håndballforbundet i begrenset omfang. Eventuelle fremtidige behov i Idrettsforbundet vil bli behandlet etter gjeldende retningslinjer, skriver idrettspresidenten.