OSLO I 2022? Norske idrettsledere sier et klart ja til å søke OL i 2022, men de sier samtidig nei til større utgifter enn 11,1 prosent. Foto: Erik Johansen / Scanpix
OSLO I 2022? Norske idrettsledere sier et klart ja til å søke OL i 2022, men de sier samtidig nei til større utgifter enn 11,1 prosent. Foto: Erik Johansen / ScanpixVis mer

Idrettstinget stemte ja til OL i Oslo

Men vil at staten skal ta over halvparten av regninga.

Norske idrettsledere sier et klart ja til å søke OL i 2022, men de sier samtidig nei til større utgifter enn 11,1 prosent.

142 av delegatene stemte for vedtaket, mens bare 15 stemmer var imot forslaget.

«Børre-modellen» for finansieringen av et eventuelt OL i Oslo om to år, som går ut fra at Staten tar 67 prosent av regningen, kommunene 22 prosent, mens idretten bare skal betale vel 11 prosent av gildet, hadde stor støtte på det ekstraordinære tinget i Stjørdal.

Derfor vedtok idretten å gå for å søke Oslo-OL om ti år, men forbeholdet er at idretten ikke skal bidra med mer enn 11 prosent av utgiftene. Om staten og kommunene vil godta det, er et åpent spørsmål inntil videre, men foreløpig er norsk idrett i en slags OL-rus.

- Vi stemmer for å søke OL med den forutsetningen at den finansieringsmodellen som er presentert her, ligger til grunn. Det betyr at idretten er innstilt på å bruke 445 millioner kroner av tippemidlene, men de midlene vi bruker til OL, vil ikke går ut over målet om å bli kvitt etterslepet på anleggssiden, som er på vel to milliarder kroner, sa idrettspresident Børre Rognlien ved innledningen av debatten.

De aller fleste som hadde ordet i debatten, ville ha folkefest og OL. Noen få var imot, men idretten samlet er allerede i OL-modus.

Samarbeid - Når idretten nå sier ja til å gå for OL i Oslo i 2022, så er det starten på et langt løp. Vi i Oslo har allerede sagt ja og bevilget 50 millioner kroner til arbeidet med søknaden i 2012. 80 millioner kommer til å bli bevilget til dette arbeidet neste år (2013), men det er helt klart at dette må bli et samarbeidsprosjekt mellom staten, kommunene og idretten, sa byråd Ola Elvestuen (V) i Oslo kommune.

- Foreløpig har ikke vi i Oslo beregnet kostnadene eller tatt stilling til fordelingsmodellen for utgiftene, sa Elvestuen. Han vet at flere av representantene i bystyret i Oslo ikke går for den finansieringsmodellen idretten går for. I Oslo går de heller for at OL skal være et spleisegilde mellom staten og idretten, slik at idretten må ta vel 22 prosent av utgiftene.

- Det er et godt konsept som ligger på bordet med tanke på å søke OL om ti år. Kanskje er det det beste konseptet som finnes, sa Gerhard Heiberg, representant for Den internasjonale olympiske komité (IOK) i Norge.

Tredje gang Dersom Oslo kommer til å bli søker og vinne fram i kampen om å få OL i 2022, blir det tredje gang OL arrangeres i Norge. Første gang Norge hadde OL var i 1952, mens andre gangen var på Lillehammer i 1994.

Men til sjuende og sist er det stortingspolitikerne som kommer til å ha det avgjørende ordet. Foreløpig er utgiftene til et OL beregnet til vel 26 milliarder kroner, og det er denne summen politikerne må ta stilling til når det skal gis en statsgaranti.

- Foreløpig vil jeg ikke si noe om finansieringsmodellen for et eventuelt OL. Nå er det opp til idretten å si sitt, og så vil departementet og staten si sitt når kvalitetssikringen av søknaden og budsjettet er foretatt. Vi venter med å si noe om dette til vi kan foreta en totalvurdering, sa kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NTB på ledermøtet fredag.

Med det positive vedtaket på det ekstraordinære idrettstinget lørdag er Norge et langt steg videre å søke OL i 2022, men fortsatt er ikke prosessen i havn. Ikke før finansieringsmodellen er endelig vedtatt, vet man om det kan bli OL i Norge om ti år eller ikke.

(NTB)