JUKSETS SYMBOL: Aleksander Legkov ble etterhvert frikjent i CAS, men leken i Sotsji var gjennomsyret av russisk juks. Foto: NTB Scanpix
JUKSETS SYMBOL: Aleksander Legkov ble etterhvert frikjent i CAS, men leken i Sotsji var gjennomsyret av russisk juks. Foto: NTB ScanpixVis mer

Russisk statsdoping engasjerer nesten bare idretten

Idrettstoppens klare melding: - Kom dere på banen

IOC-medlem og NIFs visepresident, Kristin Kloster Aasen, etterlyser myndighetene i dopingsaken mot Russland.

I forbindelse med revisjonen av de internasjonale antidopingreglene, har Norges idrettsforbund blant annet foreslått at det i den nye WADA-koden bør stå i klartekst at nasjonale antidopingbyråer og domsmyndigheter også bør være uavhengige av de enkelte lands myndigheter.

Dette har vært selvsagt for alle land som har ratifisert UNESCO-konvensjonen, men avsløringen av Russlands statsfinaniserte dopingsystem har gjort det tydelig for alle og enhver at enkelte nasjoner ikke bryr seg om om sine internasjonale forpliktelser.

Russland er i særklasse verstingen.

- Når et lands politiske ledere aktivt bidrar til juks, mener jeg andre land kan si tydelig at man ikke aksepterer det. Jeg er kjent med at det for tiden utredes om man kan legge egne sanksjoner inn i UNESCO-konvensjonen, det er bra og vil tydeliggjøre forpliktelsene. Men jeg tror også på tydelige og konstruktive stemmer både fra idretten og myndigheter, sier visepresident i NIF, Kristin Kloster Aasen, til Dagbladet.

Stille fra myndighetene

Russlands statsfinansierte dopingprogram før, under og etter de olympiske lekene i London 2012 og Sotsji 2014, har ridd idretten som en mare siden avsløringene begynte i desember 2014.

Ikke minst har den internasjonale olympiske komiteen (IOC) og den internasjonale antidopingorganisasjonen (WADA) fått massiv kritikk for å la Russland slippe billig unna.

Samtidig har det vært merkelig stille fra de fleste myndigheter om saken.

- Når et lands myndigheter systematisk undergraver idretten, mener jeg at det også ville vært verdifullt om myndigheten i land som tar avstand fra dette kom tydeligere på banen. Også utenfor WADA-systemet. Selv om juks i idretten primært er idrettens ansvar, trenger man bidrag fra alle gode krefter. Dessverre synes jeg debattene ofte handler om å peke på og diskreditere andre utover det som er konstruktivt, sier Kloster Aasen, men understreker at hun er godt fornøyd med det konstruktive samarbeidet NIF har med norske myndigheter.

Uenige med WADA

Etter at flere rapporter og granskninger konkluderte med at dopingsvindelen i russisk idrett både var statsfinansiert og statsorganisert, laget WADA et veikart med krav til russerne før de igjen kunne få delta i og arrangere internasjonale idrettsstevner.

To av kravene var at russerne innrømmet skyld i svindelen, og at WADA fikk tilgang til databasen med dopingprøvesvar fra russernes laboratorium i Moskva.

Men dette veikartet ble revet i filler da WADA valgte å gjeninnsette russerne uten at disse to kravene ble oppfylt.

- NIF var veldig tydelige på at vi var uenige med WADA om at de fravek sitt opprinnelige veikart og disse to punktene, før de løftet suspensjonen av russernes nasjonale antidopingbyrå. Så er det de som hevder at vedtaket i september kanskje førte til at man kom seg ut av en veldig fastlåst situasjon, sier Kloster Aasen.

Frikjenner ikke Russland

Som kjent fikk WADA tilgang til Moskva-laboratoriet 9. januar i år. Det var ni dager etter den absolutt siste fristen WADA satte i september for å unngå nye sanksjoner.

- Dette frifinner ikke russerne for at de skulle gitt tilgang til laboratoriet for lenge siden, i tråd med WADAs krav. Det er all grunn til å ha stor skepsis til russerne når de oversitter fristen og skylder på at utstyret ikke er godkjent. Det er ikke tillitvekkende i det hele tatt, og i lys av dette kunne kanskje det internasjonale samfunnet, uavhengig av WADA, kommet på banen. Europa, USA og andre med sterke stemmer burde sagt at dette er kritikkverdig og minne om det felles ansvaret vi har for en dopingfri idrett, og at idretten blir forsvarlig håndtert, sier Kloster Aasen.

Tolker det ikke som kritikk

Heller ikke norske myndigheter har vært spesielt høylytte utenfor WADA. Kulturdepartementet, som har ansvaret for idretten i Norge, har på vegne av regjeringen nominert Linda Hofstad Helleland til jobben som WADA-president, men ellers vært lite synlige i ordskiftet.

Tausheten fra offisielle norske myndigheter har sammenheng med Hofstad Hellelands engasjement i WADA, skal vi tro statssekretær i Kulturdepartementet, Frida Blomgren.

Blomgren tolker heller ikke Kloster Aasens kritikk av myndighetene som kritikk av norske myndigheter.

- Slik jeg tolker det Kristin Kloster Aasen har sagt er ikke dette noen kritikk rettet mot norske myndigheter. Vi har de senere årene hatt en meget aktiv rolle i det internasjonale antidopingarbeidet. Både tidligere kulturminister Widvey og tidligere kulturminister Helleland har hatt og har sentrale posisjoner i WADA. Deres engasjement har hatt forankring i regjeringen, skriver Blomgren i en epost til Dagbladet.