TRODDE IKKE DET SKULLE HOLDE: Johan Olsson i ensom majestet på skistadion i Val di Fiemme etter dagens maktdemonstrasjon på femmila. - Surrealistisk, sa Olsson om opplevelsen.    AFP PHOTO / ANDREAS SOLARO
TRODDE IKKE DET SKULLE HOLDE: Johan Olsson i ensom majestet på skistadion i Val di Fiemme etter dagens maktdemonstrasjon på femmila. - Surrealistisk, sa Olsson om opplevelsen. AFP PHOTO / ANDREAS SOLAROVis mer

«If you wanna play the Northug game, you will always lose»

Derfor valgte svenskene galskapstaktikken på femmila.

VAL DI FIEMME (Dagbladet): I de siste mesterskapene har det blitt gått ganske rolig i fire mil, og så har alt blitt avgjort i en spurt. Det var slik de fleste trodde dagens femmil skulle gås også.

Bortsett fra det svenske laget. De la en helt annen taktikk.

- Vi hadde bestemt oss for at vi ville kjøre i dag. Et par mann på laget var villige til å tenke sånn, og da sa jeg til dem at de skulle kjøre en individuell belastning på kroppen. Dra avgårde, kjør det som om det var et individuelt løp. Da blir jo snittfarta i løpet mye høyere, og som Petter (Northug) sa her borte, det var jo helt riktig. Han fikk vibber til Molde - Rosenborg ifjor, det var bare å angripe, sier Sveriges norske landslagstrener, Arild Monsen, til Dagbladet.

- Men den taktikken vil mange si var galskap med det føret som var her i dag?

- Ja, jo, det var kanskje galskap, men da blir det i så fall like ille for dem bak. Det var ganske skarpt føre her i begynnelsen, vet du, og da må du i alle fall ikke gjøre den biten til en selskapsreise. Da skal det koste å gå på lett føre i starten, og så kommer du til det tunge føret mot slutten. Da var alle kommet til et stadium hvor de var slitne. Da var ikke Petter Northug helt sånn at han var klar for å begynne å showe, og da hadde ikke han heller så mange strenger å spille på.

- Det er jo eneste måten vi kan slå ham på. If you wanna play the Northug game, you will always lose, altså, sier Monsen til Dagbladet.

Trodde ikke det skulle holde
Og tap var aldri et tema for gullvinner Johan Olsson i dag. Etter å ha gått alene i tre mil hadde han fortsatt god avstand ned til forfølgerne da han la ut på sisterunden.

- Jeg tenkte utpå siste runden at jeg ikke ville ha bronse eller sølv, da kan jeg like gjerne bli nummer tjue. Nå kjører jeg for gull, og sprekker jeg så sprekker jeg. Krampene bare tok tak i armene i den første bakken ut på sisterunden, men jeg kjente at nå får det bære eller briste, sier Johan Olsson selv.

- Men trodde du det skulle holde da du stakk så tidlig?

- Nei, det trodde jeg ikke. Det trodde jeg ikke det skulle gjøre. Det var jo bare sytten sekunder ned der, da jeg var sammen med Dario. Og da jeg hørte at han falt, tenkte jeg at nå er det kjørt. Å være alene her og kjempe? Ja, ja, de andre skal i hvert fall få kjempe for å ta meg igjen, sier Olsson.

Endret taktikken for alltid
- Så jeg bestemte meg for å gå mitt løp, og så tenkte jeg at de er kanskje slitne når de tar meg igjen. Det tenker man jo ofte underveis.

Men det var det som kjent ingen som gjorde, og Olsson har nå satt standarden for hvordan man skal gå fellesstarter på de lengste distansene. Dette løpet kan ha forandret det taktiske spillet for alltid.

- Det vet jeg ikke helt, men jeg tror at om du skal lykkes med dette må du ha en dag som er bedre enn alle andres. Det kreves form og kjørestyrke, og så er det vel sånn at det for min del ble sånn at jeg skiter i det. Jeg vil ikke ha bronse, det har jeg allerede fra OL. Jeg vil ha gull. Da blir det sånn, lykkes jeg så lykkes, jeg sier Olsson til Dagbladet.