BLIR TJUKKEST: : Nordmenn øker vekta raskere enn de fleste. Men det er egentlig ikke den aller verste helseutfordringen vår. Først og fremst mangler vi daglig fysisk aktivitet. FOTO:Tore Sandberg/Dagbladet.
BLIR TJUKKEST: : Nordmenn øker vekta raskere enn de fleste. Men det er egentlig ikke den aller verste helseutfordringen vår. Først og fremst mangler vi daglig fysisk aktivitet. FOTO:Tore Sandberg/Dagbladet.Vis mer

Ikke akkurat et sporty folk

Nå er det ingen andre i de rike industrilandene som øker vekta raskere enn oss.

FØRDE (Dagbladet): Egentlig dro jeg til seminar om folkehelsa i Sogn og Fjordane forleden for å fortelle om hvor typisk det var at verdensmester Tarjei Bø er vokst opp i en bygd der. Nå om dagen kommer norske idrettshelter helst fra bygdene og Tarjei fra Markane utenfor Stryn er et trivelig eksempel på denne sorten.

Dessuten liker hjemmepublikum alltid litt skryt fra tilreisende. I hvert fall hvis det er en flik av sannhet i det. Men det er det dessverre ikke lenger i Sogn og Fjordane.

Det var derfor fylkesmyndighetene jobber med en helhetlig plan for fysisk aktivitet og jeg i stedet reiste fra Førde med historien om de 11-årige jentene i Gloppen. De er enda mindre aktive enn snittet for jenter på tilsvarende alder i resten av landet. Bare noen ganske få av dem beveger seg godt i 60 minutter pr. dag; det måltallet som helsemyndighetene mener er nødvendig som grunnlag for en bra helse resten av livet.

DA hjelper det lite for disse jentene å komme fra et historisk kjernesunt fylke som har fostret en verdensmester i skiskyting. For nå kjenner den triste norske helseutviklingen ingen fylkesgrenser.

Der sogningene har levd både best og lengst, knuses forestillingen om en sporty nasjon over alt i Norge. Vel har vi fortsatt en nasjonal turkultur som gir oss flere skihelter enn noe annet land, men de som trener mye monner ikke nok på den totale statistikken:

•• Nå er det ikke bare vekta som stiger raskere hos oss enn i de andre rike, velutviklete OECD-landene; vi beveger oss også mindre enn resten av sammenlignbare nasjoner.

Og det er det mest alvorlige.

FOR mens det lett blir sykelig oppmerksomhet rundt vekta, er inaktiviteten i ferd med å bli en sykdom som må behandles via legekontorene. Det rimer med erkjennelsen av at fysisk inaktivitet er den største helseutfordringen i alle de store industrilandene. Allerede nå tar denne stillesittingen like mange liv som røyking, selv om dette egentlig ikke er snakk om antall leveår. Fokus er hvor frisk hver enkelt av oss kan få være mens vi lever.

Det er derfor helsetjenesten i noen kommuner som Gjerdrum og Nittedal sist høst begynte med trening som behandling. Hos fastlegene der får pasientene egne konsultasjoner om fysisk aktivitet, og den nye treningshverdagen blir loggført og evaluert. Denne satsingen kommer fra den ikke-kommersielle amerikanske kampanjen "Exercise is medicine" der ledende idrettsleger bruker kunnskapen sin på å forbedre den brede helsepolitikken.

DET er nettopp en målrettet total helsepolitikk dette dreier seg om. En politikk med en tydelig visjon om å flytte fokus fra antall behandlete pasienter til det å hjelpe fram et friskere folk. Om du ikke skjønner at sånt lønner seg for oss alle, er denne nye samfunnsutfordringen også blitt kalkulert med økonomisk gevinst. I Nordland der folkehelsearbeidet er blitt systematisert, har forskerne regnet ut at bare en reduksjon på 5 prosent i de tre risikofaktorene inaktivitet, fedme og røyking alene vil spare fylket årlig for 160 millioner kroner. Det viser potensialet når fellestiltakene samordnes.

Og da er vi tilbake hos 11-åringene i Gloppen. For der i kommunen er det som i Sogn og Fjordane ellers flere idrettsanlegg pr. innbygger enn noe annet sted. Nytt flott badeland er også blitt bygd. Alt dette er vel og bra, men tiltakene må bli enda bredere for å nå de som trenger det mest. Det er derfor kommunen nå ikke lenger lager en eneste plan uten at helseeffekten er vurdert, har skaffet seg egen folkehelsekonsulent, opprettet frisklivssentral og jobber for å gjøre det med fysisk aktivitet så enkelt som mulig for alle.

OM det fortsatt ikke hjelper de unge jentene, må Gloppen som alle andre steder jobbe videre med å endre årsakene til den nye norske stillesittingen. Det betyr krav til fysisk aktivitet i alle barnehagene, en ekstra time pr. dag med bevegelse eller gym fra skolepliktig alder, store forbudssoner rundt alle skoler for transport med privatbiler og busser, pluss systematisk utbygging av sykkelveier og turstier slik at vi biler mindre til jobben.

Nå som snittet for databruk hos 15-årige gutter har kommet opp i smått utrolige 44 timer pr. uke, hadde det vært fristende å plusse på noen forbudssoner der også, men dette dreier seg neppe om tvang mot den enkelte.

Det viktigste er at den daglige aktiviteten kommer naturlig tilbake. Ikke for å få en ny verdensmester fra Sogn og Fjordane å se opp til, men for å få flere 11-åringer derfra med ok pust, passe med kilo og uten plager i nakke og rygg.