Ikke akkurat gentlemen

Det er kanskje like greit om denne Mikel-saken ikke avsluttes i dannete former.

GLASGOW (Dagbladet): Å si at Chelseas krav om nær 170 millioner fra Oslo-klubben Lyn er toppsaken i de britiske toppnyhetene, vil være å overdrive.

Et hundretalls millioner her eller der er knapt til å holde styr på i en nasjonal fotballindustri som forlengst er ute av proposjoner. Alle som følger med vet at Chelsea og Manchester United-toppene ikke tåler synet av hverandres klubbvimpler, men derfra til å få sammenheng på hvordan pengene forsvant i denne transaksjonen er et stykke.

Særlig fordi de impliserte ikke vil at vi skal få sammenhengen.

I OPPGJØRET på kammerset om ungutten John Obi Mikel inngikk United, Chelsea og Lyn en slags gentlemens agreement sommeren 2006 om at partene ikke lenger hadde noen krav mot hverandre. Dette var bakgrunnen for at Lyn-ledelsen pustet sånn nogenlunde lettet ut under hele den påfølgende straffesaken mot Morgan Andersen.

Der ble den tidligere Lyn-sjefen dømt for å ha forfalsket kontrakten som var grunnlaget for at United fikk 12 millioner pund og Lyn 4 millioner pund for salget av Mikel til Chelsea. Saken sendte den omdiskuterte Andersen til et hockey-eksil i Østfold, ga Lyn et forelegg fra Fotballforbundet, men førte forøvrig ikke til noen bevegelser mellom de noe ulikt fordelte klubbkassene.

Før i går altså; da kravet fra Chelsea ble offentlig kjent.

SÅ VISER det seg at Lyn-ledelsen allerede er i arbeid med London-klubben for å finne en minnelig ordning før saken når det britiske rettsapparatet.

De har gode grunner for det. Etter norsk rett er den gamle gentlemens-avtalen lite verdt ettersom den i ettertid viste seg å være basert på en forbrytelse.

EN SAK BASERT PÅ GRÅDIGHET: Trafficing i fotballmiljøet viser hvor langt vi er villig til å gå for at vårt lag skal leke best. Selv en skremmesum fra Chelsea på 170 millioner er dessverre ikke i nærheten av den grensen, skriver Esten O. Sæther. Foto: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET
EN SAK BASERT PÅ GRÅDIGHET: Trafficing i fotballmiljøet viser hvor langt vi er villig til å gå for at vårt lag skal leke best. Selv en skremmesum fra Chelsea på 170 millioner er dessverre ikke i nærheten av den grensen, skriver Esten O. Sæther. Foto: HANS ARNE VEDLOG/DAGBLADET Vis mer

Juridisk sett er det usikkert hvor mye en rettskraftig fellende norsk dom hjelper i britisk avtalerett, men Lyn midt i en økonomisk krise er neppe tjent med å betale rause advokatregninger i år framover.

Fra norsk side oser det forlik.

HVOR grensen går for Chelsea for å droppe kravet og ta de millionene de blir tilbudt, er mer usikkert.

I utgangspunktet er det overraskende at de søker offentlighet i en sak der nettopp åpenheten kan ramme klubben selv. Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) har aldri gått inn på Chelseas lovbrudd i denne saken; det faktum at klubben inngikk en avtale med en spiller fra et fremmed kontinent mens han var under 18 år.

Sist gang trakk FIFA seg fra videre undersøkelser fordi klubbene ble enige seg imellom om eiendomsretten til Mikel. Selve bruddet på aldersbestemmelsene er ikke blitt etterforsket. Drar Chelsea saken helt inn i retten, kan FIFA tvinges til å gå tøffere fram.

DET SISTE hadde vært en fordel. På mandag kommer to reportere fra Dagens Næringsliv med boka \'Jakten på den forsvunne diamant\' om trafficing-virksomheten i internasjonal fotball basert på det innblikket de fikk ved å følge sporene i Mikel-saken.

Dette er ikke spor etter gentlemen; derimot etter grådighet.

Det var grådighet som fikk Morgan Andersen til å forfalske overgangspapirene til Mikel, det var grådighet som gjorde at den daværende Lyn-ledelsen ikke stoppet ham og det var grådighet som førte til at klubbens ledelse ikke ble nok korrigert hverken av Lyn-medlemmene eller fansen.

Ikke akkurat gentlemen

I SÅ måte skiller kanskje ikke Lyn-miljøet seg særlig ut fra tilsvarende miljøer i enda større europeiske klubber, men saken blir ikke vakrere av den grunn.

Trafficing i fotballmiljøet viser hvor langt vi er villig til å gå for at vårt lag skal leke best. Selv en skremmesum fra Chelsea på 170 millioner er dessverre ikke i nærheten av den grensen.

Da er det bare å håpe at Mikel-saken ikke forblir blant såkalte gentlemen.