Ikke akkurat måltørke

Når villgrisene kommer ut av skogene i Europa på jakt etter mat og vann, er det ikke EM-fotballen du prater om, skriver Esten O. Sæther.

CHISINAU (Dagbladet): På tre dagers chartertur med Norges beste fotballspillere inn og ut av firestjerners Leogrand hotell i sentrum av hovedstaden, virker bylivet i Moldova like greit som i de fleste østeuropeiske landene. Det er kjente hamburgere bortpå hjørnet, de rette merkevarene er på plass i utstillingsvinduene langs hovedgata og du kan fikse håret for en tier.

ER DU SLØV NOK nok, kan du leve det gode turistliv også i Chisinau, selv om det er vrient å få i gang en prat med den lokale kompisen om måltørken til fotballandslaget deres. Skarve tre moldovske mål på 6 EM-kamper høres stusslig ut, men det er visst et par andre samtaleemner som engasjerer mer.

Som været for eksempel.

I SOMMER har det vært like varmt og tørt i Moldova som i resten av det sørøstlige Europa. I snitt har temperaturene ligget tre, fire grader over det normale, mens nedbøren har vært ned mot det halve.

Dette området er vant til sparsommelig nedbør. Moderate tørkeperioder er en del av sesongsvingningene, og det er tørrest lengst i sør i retning Svartehavet. Men nå er det blitt ekstremt. De sørlige regionene har bare fått en fjerdedel av det vante sommerregnet, nesten hele landet er erklært som et jordbruksmessig katastrofeområdet og myndighetene har begynt å organisere import av såkorn så det kan bli noe å høste neste år.

I DENNE tidlige klimasjokkperioden kunne dette vært bildet fra flere sydlige europeiske land, men tørken i Moldova skjuler mer. Rett under den skjøre, raserte jordskorpa ligger forskjells-Europa som gjør at en kvalifiseringskamp i det europeiske fotballmesterskapet ikke lenger er lek mellom naboer; men en høyst tilfeldig kamp mellom to sivilisasjoner.

Som verdensdelens fattigste land har ikke Moldova så mye å gå på. En landbrukskatastrofe betyr ikke bare en justering av enkelte poster i de neste jordbruksforhandlingene. Det betyr mangel på daglig brød i et land der nesten halvparten av befolkningen jobber i landbruket.

Ved forrige tørke for fire år siden steg brødprisene opp mot 60 %. Det er derfor FNs mat –og landbruksorganisasjon FAO og FNs matvareprogram WFP har slått alarm, og nødhjelpen er begynt å komme inn fra nabolandene.

AKKURAT SOM ANDRE FLYPLASSER: Her ankom landslaget Moldova i går kveld. Flyplassen er like grei som i de fleste andre østeuropeiske land. Foto: Scanpix
AKKURAT SOM ANDRE FLYPLASSER: Her ankom landslaget Moldova i går kveld. Flyplassen er like grei som i de fleste andre østeuropeiske land. Foto: Scanpix Vis mer

MATHJELP til Europa høres nytt ut. Sist gang Moldova kunne trengt den hjelpen, var det ikke så mye å høre. Den store katastrofetørken rett etter andre verdenskrig forsvant i den europeiske fredsforvirringen. Da hadde de russiske okkupasjonsstyrkene deportert de lokale bøndene i tusentall til fangeleirene i Sibir og det ble ikke nok mat igjen etter at soldatene hadde fått sine rasjoner. Tørken krevde nesten 300 000 liv og jordbruket ble tvangskollektivisert.

ETTER AT DE RUSSISKE okkupantene trakk seg ut i 1991, har moldoverne styrt seg selv, men de er fortsatt presset av naboen i øst. I grenseområdet mot gamle Sovjetunionen er den 14. russiske arme blitt stående og har sørget for at den store russiske minoriteten i regionen Transnistria ikke trenger å innordne seg myndighetene i Chisinau. Sist vinter stengte russerne gassleveransene til Moldova for å signalisere at de ikke likte landets EU-flørt, og mer liberalistiske moldovere er redd for at den russiske nødhjelpen etter sommerens tørke vil dra den unge nasjonen tilbake mot Det store Fedrelandet.

DETTE er den gamle europeiske stormaktspolitikken, og den er kanskje til å styre. Men hva med været? Da Verdensbanken skulle vurdere klimatrusselen i sin siste kalkyle over sjansene til å rette opp Moldovas elendige landbruksavhengige økonomi, regnet ekspertene verst tenkelig med katastrofetørke hvert sjuende år. Den siste var i 2003, men det regnet lite i fjor og forfjor, og så kom altså sommerens klimasjokk.

Nå strømmer villgrisene ut av skogene i Moldova for å finne mat og vann. De angriper hagene og de små jordflekkene som folk har til eget spiskammer, og er blitt en ny plage midt i tørken.

DET er da sisteplassen i kvalikgruppen for EM i fotball ikke lenger er dagens tema. Mens vi drar av gårde med våre mest nyrike unge menn fra en norsk fotballkultur som blomstrer, er det bare en kort bensinsprutende chartertur ned til en klimaendring vi ennå ikke ser konsekvensene av.

Det nye Europa blir mer spennende enn fotballtabellen.

PÅ BYGDA: Slik ser det ut bare noen mil utenfor Moldovas hovedstad Chisinau.