Ikke bare Rooth i friidrettsforbundet

FREDRIKSTAD (Dagbladet): Pål Arne Fagernes, Marius Bakken og Fagernes igjen. Konfliktene har stått i kø siden Marius Rooth (35) tok over som friidrettspresident i mars. Denne uka forsvant hans eneste gullhåp ut av både landslaget og VM.

Med DNB-logoer fra topp til tå og handsfree i øret møter Rooth Dagbladet på frukttorget i Fredrikstad. Vi håndhilser mens han ennå er opptatt med å avslutte samtalen.

- Det er mange som har en mening om det vi driver med for tida, unnskylder han, mens vi rusler nedover mot havna. Med sin sommeridyll framstår Fredrikstad som den fredfylte motsetningen til alle konfliktene Rooth har opplevd i sine fire første måneder som president.

- Overgangen fra vervet som visepresident har utvilsomt vært stor, men i den grad det går an å forberede seg på slikt, var jeg klar over hva jeg gikk til, sier han.

- Sagt på en litt ironisk måte: Det er mange tøffe bakkeløp i denne jobben, men som tidligere 400-meterløper har jeg erfaring med å løpe med syre i beina, sier han.

ETTER ALT OPPSTYRET rundt Pål Arne Fagernes har friidrettspresidenten bevilget seg to dagers ferie på hytta i Hvaler. Men selv ikke der er det lett å finne roen.

- Saken med Pål Arne er utrolig trist. Han har forutsetninger for å være verdens beste spydkaster. Nå skal han altså ikke være med i VM engang, sier Rooth.

Det er de menneskelige sidene i Fagernes-saken som gjør den så vanskelig. Friidrettsforbundet har valgt å svare «ingen kommentar» på de fleste spørsmål om saken - for å spare Pål Arne.

- Det er frustrerende å snakke med journalister om det du tror er en sak der du gjør noe positivt - for så å bli møtt av knusende kritikk i avisa dagen etterpå. Mediene er flinke til å skape eller forsterke konflikter - og jeg skjønner at det er sånn - men personlig ønsker jeg et annet fokus, sier han.

MARIUS BAKKENS landslagsnekt er en annen av sakene Rooth sikter til. Bakken ønsker å stå utenfor landslaget for å sikre sin egen sportslige frihet.

- Jeg synes Marius burde stikke fingeren i jorda og spørre seg selv: Har han fått hjelp på veien mot toppen? I så fall synes jeg det er naturlig å bidra til at andre får den samme hjelpen.

- Det er leit at han har så kyniske rådgivere, sier Rooth.

En tilfeldig forbipasserende kommer bort og lurer på hvor han har sett friidrettspresidenten før.

- Er du noe god til å spille fotball du'a, er spørsmålet.

- Nei, jeg er ikke det, sier Rooth med et smil.

STATUSEN SOM semikjendis er uvant. Angrer han på at han påtok seg vervet som president?

- Nei, langt ifra. Forholdet til pressen er en del av jobben man må ta med seg og en tilvenning jeg må igjennom.

- Men det er frustrerende å bruke mye tid på enkeltutøvere når vi har mange andre oppgaver vi gjerne vil prioritere, sier han.

Satsing på barne- og ungdomsarbeid og bygging av rene friidrettshaller står høyt på Rooths ønskeliste.

- Det gjør meg oppriktig stolt når jeg ser det engasjementet og den gløden de frivillige rundt omkring i Norge gjør for friidretten.

Det er disse tingene han vil bruke tid på - ikke fyllehistorier og utøvere som står utenfor landslaget.

- Vi har som mål å ha 2- 3 utøvere som skal kjempe om medalje i alle store mesterskap. Vi er inne i et generasjonsskifte nå, men det gror godt med talenter i Norge, forsikrer Rooth.

<B>I HARDT VÆR:</B> Det har stormer rundt Marius Rooth og Friidretts-Norge i det siste. Ikke rart friidrettspresidenten synes å nyte godværet i Fredrikstad.