SLUTT PÅ INNSAMLINGENE. Lyn-konkursen innleder en ny økonomisk hverdag i norsk toppfotball. FOTO: Arnt Folvik.
SLUTT PÅ INNSAMLINGENE. Lyn-konkursen innleder en ny økonomisk hverdag i norsk toppfotball. FOTO: Arnt Folvik.Vis mer

Ikke bare tullepenger lenger

Den første fotballkonkursen blir ikke den siste.

||| DET er lite som synes så konservativt som toppfotballen. De fleste storlagene har vært der så lenge at de fleste av oss har vanskelig for å tenke en sportshverdag uten dem. En og annen nykommer; javel, men bare for ett år eller to. Ellers dreier det beste av norsk fotball seg om Brann, Bodø/Glimt, Fredrikstad, Lillestrøm, Molde, Odd, Rosenborg, Start, Tromsø, Viking, Vålerenga og ja, akkurat: Lyn.

Pluss på med Stabæk som kom tilbake tidlig på 1990-tallet og Aalesund som har potensiale til å bli en av storhetene, så har du dekket de aller beste; de klubbene som er blitt en selvfølgelighet.

Det er den oppfatningen som hittil har gjort fotballbutikken til en lek -- uansett hva bekymrete ledere fra Norsk Toppfotball måtte forsikre deg om.

ET par av disse store har slitt like mye som Lyn underveis, men redningen har alltid vært der. Kanskje fylket eller kommunen, muligens en offentlig eiendomsoverdragelse og ganske sikkert noen rike onkler når det kniper som verst. Det har alltid ordnet seg.

Lyn ble plukket opp med en skillemynt fra en storkar da klubben var på sitt svakeste og solgt for det samme da Atle Brynestad ikke hadde råd til å leke lenger. Selv om hans regime endte med konkurs to år seinere, blir det uansett for billig å hefte sammenbruddet ved en enkelt mann. Det interessant ved en ellers trist konkurs er det som skjedde med resten av klubben etter at Brynestad ga den anledning til å bli med på norsk fotballs aller feteste år.

I etterkant er det en lite vakker historie.

FOR hverken styre, medlemmer eller tilhengere klarte å sette grenser for moroa underveis. Hele tida ble Lyn presset til å levere resultater på banen omtrent uten baktanker om konsekvensene.

Det var grunnen til at et nesten samlet Lyn-miljøet klappet fram Brynestads regelbrudd i den skamløse Mikel-saken også da hans håndtlanger Morgan Andersen ble dømt for forfalskning av saksdokumentene og det var grunnen til at klubben aldri samlet seg til et oppgjør mot en ledelse som drev fra underskudd til underskudd.

At Lyn uansett økonomi skulle ha et lag for norsk toppfotball, ble sett på som en selvfølge. For dette var ikke økonomisk virkelighet; det var lek.

SELV da det ristet i skjelettet etter nedrykket i fjor valgte flertallet i Lyn det dyreste alternativet i 1.divisjon. Da hadde klubben mulighet til å si fra seg profflisensen og begynne i 2.divisjon, men det ble ikke sett på som godt nok. Styret og medlemmene forble i sin lekeverden.

Annerledes er det ikke mulig å tolke beslutningen om å satse videre på en forretningsbasert fotball. For rent økonomisk er det ikke forretning å spille 1.divisjon i Oslo.

Lyn-miljøet satset på at den norske virkeligheten ikke omfattet fotballsporten -- og tapte.

DET er dette tapet som forandrer hele spillet i norsk toppfotball. Det er selvsagt vanskeligere å avvikle toppfotballen i Brann, Bodø/Glimt, Fredrikstad eller Start for å nevne noen av de som har slitt mest med økonomien, men heretter er det mulig.

Kan toppfotballens fremste tradisjonsbærer forsvinne fra toppen, kan alle. Tross alt er det ikke mer enn femti år siden Rosenborg ble en naturlig del av toppen, og det tar langt kortere tid å bli glemt. Hvem savner for eksempel Skeid selv om denne klubben fortsatt er inne blant de ti beste på Maratontabellen over Eliteserien etter andre verdenskrigrent og rent innholdsmessig står for noe av det beste arbeidet innen sporten.

Det gjør forøvrig også breddesatsingen i Ski -og Fotballklubben Lyn som med all rett kan ta med seg pokalene fra tidligere bragder og satse på å komme tilbake fra 6.divisjon. De er hjertlig velkomne. Oslo trenger et topplag med plattform på vestkanten, og Stabæk har allerede vist at slike oppturer er mulig med en strategisk ledelse.

Det eneste nye er at en slik ledelse ikke kan regne med automatisk tilgivelse for ubetalte regninger, og en slik endring er egentlig bare godt nytt for norsk fotball.