UTSLITT :  En skuffet Martin Johnsrud Sundby etter trøbbelet på dagens 15km. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.
UTSLITT : En skuffet Martin Johnsrud Sundby etter trøbbelet på dagens 15km. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix.Vis mer

Ikke en defekt maskin. Bare fryktelig sliten.

Og det er heldigvis fortsatt lov i langrenn.

DENNE vinteren har de fleste løperne og ekspertene i langrennsmiljøet tegnet bildet av Martin Johnsrud Sundby som en maskin. Det viste seg å være en konstruksjon. Løperen som visstnok konkurrerte i en klasse for seg, viste alle de menneskelige tegnene som må komme halvveis ut i sportens tøffeste konkurranse.

Fortsatt er han best. Til og med desidert best. Men det er en avgjørende forskjell på å framstå som en maskin og det å operere slik.
I lange etapperenn -eller ritt i utholdenhetsidretter, er det for eksempel forskjellen mellom ærlige og uærlige.

Og Martin er bånn ærlig.

DET er han også mot seg selv. Underveis er det mest han som har holdt igjen når vi andre har kvittert ut sammenlagtseieren på forskudd.

Jeg vet ikke hva han egentlig har trodd om den stadig økende differansen nedover, men jeg er ganske sikker på at Martin vet mer enn de fleste om hvor fort sekundene forsvinner på en dårlig dag.

Dette var en slik. Den tok halve forspranget i en jafs, men heller ikke noe mer:

•• Fortsatt er Martin Johnsrud Sundby klar favoritt i sammendraget.

Med en 10km skøyting på fredag, en klassisk 15km lørdag opp og ned åsene rundt Val di Fiemme samt en avsluttende lang, monoton skøyteklatring opp slalåmbakken søndag, er det all grunn til å satse på den beste trente løperen som vinner.

I DAG ville en slik satsing gitt store tap. Om vi har godt av å bli minnet om Martins menneskelighet, er det greit å innrømme at denne sprekken samtidig er vinterens største overraskelse i sporten. Så stabil og suveren har 31-åringen tross alt vært. Men nå ble han reddet av rivalens svake dag.

For den resultatmessige smellen ville vært mye større med Petter Northug i fin stand. Det var Petter slett ikke. Han oppfattet knapt at Martin forsvant med to runder igjen, og manglet krefter til å kjempe både om de innlagte bonussekundene og etappeseieren.

Petter i toppform kunne ha røsket med seg nok bonussekunder til å utligne hele differansen. I stedet var også han stiv etter gårsdagens sprint og var ute av stand til å følge teten.

DER gikk både Niklas Dyrhaug og Didrik Tønseth for seier. De var begge villige til å dra ned tempoet for å begrense Martins sekundtap, men beskjeden om det som skjedde bak kom seint.

Det er like greit. De siste årene har langrennsgutta bygget opp en god lagfølelse selv om en og annen felles taktikk fortsatt glipper i testosteronrusen underveis. Her var det uansett ingen grunn til å bremse, med mindre hensikten var å passe på at ikke også Petter  havnet for langt bak.

Med to nordmenn på topp i sammendraget, må de stille på lik linje. I dag ville det vært feil å be resten av det norske laget bremse opp for Martin så lenge Petter fortsatt var i posisjon til å overta ledelsen i sammendraget.

DE to trenger heller ingen hjelp mot de utenlandske konkurrentene. Med Sergej Ustiogov og Alexey Poltoraninn 1.09 og 1.31 bak i sammendraget, ender dette med norsk seier. Muligens også tredobbelt med tanke på at Didrik Tønseth følger på femteplass bare 1.34 bak. Opp den siste bakken skøyter Didrik fortere enn de fleste.

Ellers trenger både Martin og Petter både lagkameratenes omtanke, hjelp og beskyttelse.

Det er fortsatt forskjellen på maskiner og mennesker.