FULL UTTELLING: Vladimir Putin har knyttet seg tett til de russiske sportsheltene som får konkurrere i Pyeongchang. Etter seieren i CAS er hans tvilsomme posisjon styrket i internasjonal idrett. FOTO: AP/Grigory Dukor
FULL UTTELLING: Vladimir Putin har knyttet seg tett til de russiske sportsheltene som får konkurrere i Pyeongchang. Etter seieren i CAS er hans tvilsomme posisjon styrket i internasjonal idrett. FOTO: AP/Grigory DukorVis mer

Russiske idrettshelter frikjent i CAS

Ikke ferdig juksa: Her tar de en selfie av en mørk framtid

Russlands seier i CAS gjør det mye vanskeligere å etterforske svindelen i internasjonal idrett.

NÅR den norske presidenten i det internasjonale skiskytterforbundet jubler over Russlands seier i CAS, er det mer enn en påminnelse om hvor dypt dopingkulturen sitter i denne sterke østeuropeiske sporten. Anders Bessebergs glede forteller også hvor vanskelig det heretter blir å bruke nye taktiske etterforskningsmetoder for å stoppe bruk av doping.

Mens Besseberg i likhet med alle internasjonale idrettsledere mener at de selv fører en effektiv kamp mot denne svindelen, viser den endeløse rekken av nye avsløringer noe annet. Det var da heller ingen skiskyttere blant de 28 utestengte russerne som CAS til slutt ikke fant nok beviser mot. For det høye antall avsløringer blant Bessebergs medlemmer speiler mer enn tekniske kontrollregimer som gir resultater.

SKEPTISK TIL BEVIS: IBU-president Anders Besseberg har hverken vært komfortabel med forklaringene til hovedvitnet Grigory Rodchenkov eller annet taktisk etterretningsmateriale i McLaren-rapportene. Derfor var Besseberg fornøyd med de mange frifinnelsene i CAS.FOTO: Pierre Teyssot/Splash News
SKEPTISK TIL BEVIS: IBU-president Anders Besseberg har hverken vært komfortabel med forklaringene til hovedvitnet Grigory Rodchenkov eller annet taktisk etterretningsmateriale i McLaren-rapportene. Derfor var Besseberg fornøyd med de mange frifinnelsene i CAS.FOTO: Pierre Teyssot/Splash News Vis mer

Avsløringene forteller først og fremst om hvor akseptert denne svindelen er i mange nasjonale kulturer.

DET er disse usunne kulturene som har gjort det helt nødvendig å utvide dopingkontrollen til noe langt bredere enn et skyldspørsmål avgjort gjennom en positiv prøve. Flere av de stoffene som blir brukt har et så kort tidsrom for å bli oppdaget, at dette såkalte «deteksjonsvinduet» ikke er nok til å få luftet ut dritten i internasjonal idrett.

De siste årene har retesting av gamle prøver og en slik utvidet etterforskning blitt stadig viktigere. Det tydeligste eksempelet er selvsagt de to rapportene til jusprofessor Richard McLaren der taktisk etterforskning er kombinert både med tradisjonelle prøveanalyser og andre tekniske vitenskapelige undersøkelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foreløpig har bredden i dette bevismaterialet holdt til å utestenge Russland som nasjon i vinter-OL, mens deler av det altså til slutt raknet når det gjaldt å bevise skylden til den enkelte utøver i det statlige svindelopplegget. For der nektet jo russerne selv å utlevere det fullstendige bevismaterialet fra det såkalte antidopinglaboratoriet i Moskva.

SELVE bevisførselen er uansett et juridisk problem Idrettens Voldgiftsdomstol (CAS) er nødt til å se på. For omverdenen framstår det underlig at CAS etter langt og grundig arbeid med to saker først understreker styrken i McLarens materiale også overfor enkeltsaker, før den samme domstolen i en hastebehandling av hele 39 saker trekker motsatt konklusjon når det gjelder bevisstyrken i anklagene mot 28 av disse russiske utøverne.

Nå åpner riktignok dommerne i den første saken vedrørende Alexander Legov for at en endelig avgjørelse kan vippe i begge retninger, men de slår samtidig fast at det er sannsynlig at langrennsstjernen reiste tur/retur Moskva for å avgi urinprøver fordi han var en del av svindelen.

Det er han plutselig ikke lenger, og før den nye bevisførselen blir offentliggjort vet vi ikke hvorfor.

DET gjennomgående i disse sakene om hvem som får lov til å konkurrere både i OL og verdenscuper, er at vi skal få vite minst mulig. Derfor er det et godt initiativ fra Linda Hofstad Helleland, visepresident i Verdens Antidopingbyrå (WADA), at hele kaoset rundt Russlands OL-deltakelse får en samlet internasjonal utredning.

Selv om all olympisk idrett er forpliktet på WADA-koden, er rettstilstanden flytende. De som torsdag fikk tilbake sine OL-meldaljer fra Sotsji fordi det ifølge idrettens høyeste domstol var umulig å bevise at de hadde jukset, blir ikke invitert til lekene i Pyeongchang. Der mener IOC foreløpig at de ikke passer inn fordi det er vanskelig å stole på dem.

I TILLEGG er det vanskelig å stole på IOC. Reaksjonene før jul både mot Russland og de russiske utestengte stjernene virket umiddelbart svært tøffe, men var nettopp dette etterlatte inntrykket det viktigste? Tok IOC-ledelsen rett og slett sjansen på at flere av dommene mot de enkelte russiske utøverne uansett kom til å bli forandret i CAS?

Det svaret blir vrient å få ut. Offisielt har IOC tapt denne saken i CAS, selv om mange tviler på at den olympiske ledelsen egentlig føler det som noe stort nederlag. I første omgang blir det spennende å se om IOC velger å stå på løftet om at ingen av de som har fått tilbake Sotsji-medaljene får være med i Pyeongchang.

Det påfallende med IOCs harde linje i avgjørelsene før jul var den utstrakte bruken av livstids utestengelse. Dette er en reaksjon som CAS tidligere har dømt ulovlig i forbindelse med London-OL 2012. Den dommen har linjer tilbake til den såkalte «Osaka-saken» i 2011 der den amerikanske olympiske komiteen fikk medhold i en klage mot at IOC lukket lekene for dømte utøvere. Og Richard McLaren var ironisk nok selv hoveddommer i CAS i den saken.

Men ankebehandlingen i CAS av de enkelte utestengte russerne, var såvisst ikke den erfarne juristen McLarens sak. Det var ikke han som hadde lagt opp bevisførselen som dommerne ikke godtok. Det var IOC, og da fortsetter spekulasjonene.

For når en straffereaksjon som livstids utestengelse har så liten sjanse for å gå igjennom i ankeinstansen CAS, blir det provoserende spørsmålet om noen i IOC rett og slett valgte å ta et tap. Gevinsten var det å stå igjen som en mer troverdig forkjemper for ren idrett.

DE store taperne nå er uansett alle de idrettsutøverne som ikke vil jukse. Det er deres rett til en ren konkurranse som er svekket. Både ved selve CAS-avgjørelsen og de vanskene den lager for den videre kampen mot doping.

Det eneste som nytter er visst å utestenge både land og absolutt alle utøvere deres.

Så får det bli opp til den enkelte nasjon selv å få på plass en dopingkontroll som gjør det sannsynlig at de fyller opp OL-troppene sine med rene utøvere. Og det gjelder langt flere enn Russland.