Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

Frida Karlsson får konkurrere igjen etter startnekt

Ikke for personlig

Den enkelte utøver må vernes. Men Frida Karlssons historie gjelder oss alle.

TRENGER STØTTE: Frida Karlsson blir gratulert av Therese Johaug etter fantastiske løp under ski-VM i fjor. Etterpå ble prisen for disse prestasjonene svært høy for denne svenske ungjenta. Det er en felles sak for hele idretten. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet
TRENGER STØTTE: Frida Karlsson blir gratulert av Therese Johaug etter fantastiske løp under ski-VM i fjor. Etterpå ble prisen for disse prestasjonene svært høy for denne svenske ungjenta. Det er en felles sak for hele idretten. FOTO: Bjørn Langsem/Dagbladet Vis mer

er det Frida Karlsson som skal gå de første skrittene tilbake etter å ha blitt nektet å konkurrere. Det skjer i startområdet på skistadion Lugnet i Falun i morgen. Foran rekken av TV-kameraer, fotografenes presist innstilte linser og folkets mobiltelefoner i bildemodus:

  • For hvordan står det egentlig til med den 20-åringen som forleden ble valgt til Sveriges nest beste idrettsutøver i 2019?

Det vet hun kanskje ikke selv etter at denne skisesongen plutselig ble stoppet før den såvidt hadde begynt, med startnekten tidlig i desember:

- Jeg taper aldri. Enten så vinner jeg noe, eller så lærer jeg noe Det er bare å finne ut hva du kan gjøre. Se noe positivt, sa Frida da hun var på scenen hos den svenske Idrettsgallaen for en drøy uke siden.

For det å bli avskiltet som skiløper hadde vært vært veldig tøft.

SKISKYTER?: Therese Johaug har dominert langrennssporten så mye de siste åra at Heidi Weng leker med tanken om å sende henne til en annen idrettsgren. Video/reporter: Kristoffer Løkås/Øyvind Godø Vis mer

BARE noen uker før hadde hun utfordret suverene Therese Johaug gjennom et superløp i den svenske sesongdebuten. Alt så ut som om den sensasjonelle framgangen skulle fortsette rett til himmels. Så var det stopp:

- Jeg ble svært lei meg, innrømmet hun og takket de nærmeste som hadde hjulpet henne gjennom tida etter at helseteamet i det svenske skiforbundet dro inn startnummeret. Så forklarte hun hva som hadde skjedd:

- Kroppen min var ikke i balanse. Mer detaljert enn det vil jeg ikke være. Dette er litt for personlig, mente hun.

Og hadde både helt rett og helt feil.

FOR når det gjelder disse helserelaterte startnektene, er det ingen som helst aktverdig grunn til å jakte på detaljer. I verste fall kan det ta vekk fokuset slik vi opplevde det rundt startnekten for Ingvild Flugstad Østberg for et par måneder siden. Der sa jo Ingvild mer enn nok til at enhver som ville forstå, fikk muligheten til å gjøre akkurat det.

Nøyaktig hva som har skjedd med den enkelte skiløper, kan hjelpe det medisinske støtteapparatet til å se sammenhenger. Slik kunnskap gjør i beste fall at fagfolket reagerer tidligere og riktigere, og disse erfaringene må selvsagt deles fra land til land.

MEN det personlige helsekortet ikke nødvendigvis deles av den enkelte skiløper på forsida av Dagbladet.no. Denne personlige grensa skal hver enkelt fortsatt få sette som han eller hun vil.

Poenget er at vi som fellesskap setter grenser. For toppidretten er speilbildet av et samfunn med tilnærmet sykelig fokus på maksimal prestasjon, riktig vekt og alt som minner om personlig suksess.

HER er utviklingen i de norske utholdenhetsidrettene interessant. De siste 15 åra har det felles helsearbeidet til friidrett, skiskyting, orientering -og skisport i kampanjen «Sunn idrett» gradvis løftet fram bevisstheten om et helseproblem med store mørketall.

omfatter satsingen hele Idrettsforbundet, og har fått ny kraft. For først med innføringen av tvungen helseattest for i det hele tatt å få lov til å konkurrere, kom det virkemiddelet som presser fram en endring.

Denne vinteren har rundt 430 norske langrennsløpere helseattest etter at ordningen ble utvidet til å gjelde alle med mål om å konkurrere internasjonalt. Det er mer enn dobbelt så mange som sist vinter, og gjør sikkerhetsnettet mer effektivt.

Uten at noen skal tro at den økte kontrollen gjør noe med årsakene til denne helseutfordringen.

FOR dette kontrollsystemet er den direkte koblingen mellom helseapparatet og den enkelte utøver som allerede sliter. Systemet har tre enkle fargekoder med grønt, gult og rødt. Gult betyr individuell oppfølging for å hjelpe. Rødt at løperen ikke får starte.

Startnekten til Ingvild Flugstad Østberg viser at systemet ikke skiller på status, men forteller også hvor personlig hver sak er. I Østbergs tilfelle visste verken lederne eller trenere på landslaget noe mer om detaljene enn hvem som helst. All helseinformasjonen forblir en privat sak med mindre løperen selv velger noe annet. Annerledes kan det ikke være.

HELSEATTEST som krav til alle representasjonsløpere, er et særnorsk system. Det speiler synet på en helhetlig toppidrett der selve resultatet bare er en del av det å lykkes som utøver.

Svenskene har naturlig nok mye av den samme tilnærmingen til sin eliteidrett. Denne gangen hjalp det Frida Karlsson til bedre å se seg selv i strevet med å utligne forskjellen opp mot Therese Johaug og resten av verdenseliten.

- Har du sett dette komme, ble Frida spurt etter Idrettsgallaen.

- Nei, det har jeg ikke, svarte hun, og la til:

- Det er fint at vi har et støtteapparat rundt oss som fanger opp sånt.

Men i en utholdenhetsidrett som setter ekstreme krav til den enkelte løper, er sånt mer enn «fint». Det er en forutsetning.

Både for oss som synes det er moro å se på at løperne sliter seg ut i sporet, og fra sporten selv.