VASALOPPET 2011
VASALOPPET 2011Vis mer

Ikke for skikonger

Men kanskje noe for Petter?

I NOEN feriedager til ligger nok Tour de Ski i bakhodet til Petter Northug som hans aller største sportslige utfordring, men vel tilbake fra Kanariøyene er det et spesielt løp som pirrer. Årsaken er ganske enkel:

•• Ingen av de største skikongene har i moderne tid vunnet Vasaloppet.

Blir Petter Northug raskest på de ni milene fra Sälen til Mora bryter han den barrieren som Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard, Per Elofsson, Vladimir Smirnov, Alexander Zavjalov, Gunde Svan, Thomas Wassberg og Oddvar Brå aldri klarte.

Dette er en utfordring som trigger en idrettsgutt som helst vil vinne det som virker aller vanskeligst.

DEN SISTE storløperen som klarte bragden var svenske Sven-Åke Lundbäck. Det var tilbake i 1978 da glassfiberskiene såvidt var kommet i bruk, men der løypeprepareringen ikke var så utviklet at det var naturlig å stake seg gjennom den 90 km ganske flate løypa.

Nettopp ny teknikk og raskere glid i fastere spor er grunnen til at Vasaloppet mer og mer er blitt en konkurranse for spesialistene. Kondisjonsfenomenet Ole Ellefsæter var for eksempel den siste norske skikongen som har kommet først til Mora. Det skjedde i 1971 og vakte stor oppsikt siden Ellefsæter dengang var første norske vinner. Vinnertida var imidlertid ikke bedre enn at Dagbladets kommentator som godt voksen har gått noen minutter fortere. Tydeligere kan det knapt sies hvordan utstyr og treningsutvikling har forandret sporten.

FOR der den samme Ole Ellefsæter løp 3 000 meter hinder på pene 8.43.8 på grusbane, er Petter Northug i dag svakere på vanlig 3 000 meter på et ellers raskere tartanunderlag.

Petters styrke er overkroppen med staketeknikken som er så rå at selv den velbygde tømmerhugger Ellefsæter ville slitt med å holde følge på samme ski og i samme spor. Men holder denne stakingen mot langløpenes spesialister?

I TI ÅR har nettopp denne rutinerte gruppen av proffe langløpere dominert Vasaloppet. Den økonomiske boomen rundt langløp på ski har gitt levelige vilkår for en elite med svenske Oscar Svärd, Daniell Tynell og Jörgen Brink i spissen fulgte av det norske brødreparet Anders og Jørgen Aukland. I denne perioden har ingen andre vunnet Vasaloppet.

Spesialistenes taktikk har variert etter føreforholdene. Av og til har de gjennomført uten festesmurning. Med tanke på den røffe to hundre høydemeter stigningen like etter start, er det i seg selv en kraftprøve som nok vil friste Petter. Han tar ofte sjansen på å gå på glatte ski for å oppnå en glidfordel. Men er en slik gambling mulig når han nå må stake sammenhengende i ni mil?

SOM REGEL avgjøres Vasaloppet i det siste flate partiet fra 73 km og inn. Det er her spesialistene legger inn de lengste fartsøkningene for å komme løs før spurten. I form er Oscar Svärd den aller råeste inn mot den siste meldeposten på Eldris. Det er i dette terrenget at han moser krefter ut av konkurrentene slik at det ender med spurtseier inne på skistadion i Mora.

Nå er forøvrig den innspurten forandret. Søndag 4.mars får det klassisk flate oppløpet fra Mora kirke og inn til den ventende kranskullan en ekstra bakke. For å få publikum bedre inn på arenaen har arrangørene bygget en gangtunnel og slik laget en liten kunstig springbakke rett før mål.

Aner vi en siste fordel for raske Petter Northug?