Ikke gi deg, Thomas

PARK CITY (Dagbladet.no): Jeg var der da Thomas Alsgaard vant tremila på Lillehammer. Jeg var der da han tok jaktstarten i Nagano. Jeg så ham tape stafetten i Ramsau. Jo, jeg har opplevd mye med Thomas Alsgaard.

Nå er det kanskje slutt, sier Thomas. Han er lei motgang, helsetrøbbel og kanskje også et strikt toppidrettsregime.

Jeg tror ham ikke helt når han sier at han vurderer å legge opp. Thomas er et følelsesmenneske. Han er langt nede nå. Det han har satset måneder og år på, det han har ofret mer enn han har likt på, er i ferd med å ende i en fiasko.

Slikt går innpå en ambisiøs skiløper. Derfor lar Thomas følelsene råde når han snakker om å legge opp.

Det er bare en måte å få ham til å endre mening på.

Han må vinne det olympiske skirennet han skal gå i dag.

Går for karrieren

Thomas har blitt sett på som en annerledes skiløper. En som kunne ta seg en fridag, en som kunne spise en hamburger om han ville. En som kunne kjøre et rallyløp i stedet for å trene.

Det er en sannhet med store modifikasjoner. Thomas er langt mer seriøs enn ryktene vil ha det til.

Men imaget har blitt en belastning. Han har måttet bruke tid og krefter på å forsvare måten han er på. Tid og krefter som skulle vært brukt på å bli en enda bedre skiløper.

Derfor har han kuttet mye ned på utenomsportslige aktiviteter. For ikke å framstå som en som bryter med det norske gjennom-disiplinerte toppidretts-mønsteret.

Kjedelig, men nødvendig. Han slipper en del bråk på den måten.

Men offeret viser også hvor glad Thomas er i å gå på ski. De første årene ga han uttrykk for at livet var langt mer enn skiløping. Etterhvert, etter lange perioder med motgang, har det blitt klarere og klarere for ham at skiløping er selve livet for ham.

I alle fall en mye større del av det enn han selv trodde.

Thomas er ekstremt glad i idretten sin. Den betyr enormt mye for ham.

Derfor tror jeg innerst inne ikke at han vil slutte, selv om det ikke funker i dag heller.

Astma

Det er imidlertid til å forstå at gutten blir deppa når han etter nitidge og bortimot perfekte forberedelser mislykkes på eksamen, OL-tremila, på grunn av astmatrøbbel.

Kroppen er ikke med på det hodet vil. Det blir ikke gull og glede av slikt. Heller frustrasjoner og oppgitthet.

Astmaen er lunefull.

Og den vil alltid være der. Men på tremila var Thomas fast bestemt på å leve livet som skiløper med astma.

Går det greit på jaktstarten i dag, tror jeg fortsatt han vil ha den innstillingen. Så får vi heller skrive dagens uttalelse om å legge opp på kontoen over sedvanlig alsgårsk pessimisme.

Jaktstarten

Thomas har vært deppa før han, sur og pessimistisk. Som etter tremila i Nagano for fire år siden. Da brøt han.

Senere kom han tilbake og vant to OL-gull.

Det kan skje igjen. Allerede i dag. For om astmaen er lunefull, er en frisk Thomas Alsgaard noe bortimot en banker.

Kapastiteten til å gå fortest av alle er udiskutabel.

Det kommer bare an på kroppen. At alt er i orden igjen. At han har en perfekt dag.

Jeg håper han har det i dag.

Jeg synes han fortjener det.

Så derfor er oppfordringen, selv om det ikke skulle bli medalje i dag heller:

- Ikke gi deg, Thomas!

  • Norske deltagere på jaktstarten i dag: Thomas Alsgaard, Frode Estil, Anders Aukland, Kristen Skeldal. Samtlige er medaljekandidater.
LEI: Thomas Alsgaard er lei av å svare på hva som gikk galt. Foto: SCANPIX