NØKTERNHET: Per-Mathias Høgmo må ha foten på bremsen, mener Morten Pedersen.  Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
NØKTERNHET: Per-Mathias Høgmo må ha foten på bremsen, mener Morten Pedersen. Foto: Bjørn Langsem / DagbladetVis mer

Ikke gjør Ungarn bedre enn de er

Nøkternhet og respekt for motstanderen ligger i en landslagstreners jobb. Vi uten ansvar for utgangen av to kamper mot Ungarn, kan si det som det er.

PÅ ETT OMRÅDE er Ungarn per dato uomtvistelig bedre enn Norge. På FIFA-rankingen. Ikke mye riktignok, bare en eneste plass, men likevel - Ungarn er bedre.

Men resten, det vil si alt ut over avstanden mellom plass 33 og 34 på det ikke alltid like relevante kvalitetsbarometeret for internasjonal fotball, gir Per-Mathias Høgmo en anledning han knapt kunne drømt om da han for snart 21 måneder siden festet blikket på tredjeplassen bak Italia og Kroatia.

Og dermed muligheten til å fullføre den jobben han ble satt til.

DET VAR DERFOR vi ble så oppstemte da vi trakk Ungarn, og ikke Sverige, Bosnia-Hercegovina eller Ukraina. Og det var derfor Per-Mathias Høgmo var så nøktern og kjedelig. Vi fikk jo akkurat den motstanderen alle drømte om. Da Ungarn og Norge lå igjen i glassbollene økte Norges EM-sjanser betydelig. Og Per-Mathias Høgmo vet selvfølgelig det, at trekningen ikke kunne vært bedre.

Men i motsetning til oss uten ansvar kan han ikke si det.

I STEDET MÅ Høgmo holde beinet på bremsen, advare mot idrettens mange farer og marginer og mane til full skjerping herfra og til en gang utpå kvelden 15. november. Ungarn fikk jo tross alt 16 poeng i gruppespillet (Norge fikk 19) selv om 12 av dem kom mot Færøyene og Finland. Og til alle optimisters orientering, selv om Ungarn velger å utsette serierunden til helga for å optimalisere forberedelsene til kampene mot Norge, hører det med at Ungarn tok tredjeplassen bak Nord Irland og Romania, mens vi ble slått av Italia og Kroatia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den forskjellen er ikke liten.

Den er betydelig.

ALLE VILLE HA Ungarn i playoff, så ærlige må vi være. Og vi fikk dem. Det betyr at optimismen man føler ikke bare er optimisme for optimismens skyld. Den reell. For mens Ungarn fikk en aldri så liten psykisk knekk helt på tampen av gruppespillet — de var jo praktisk talt i Frankrike som beste gruppetreer da alle resultatene gikk imot dem — så gjorde ikke tapet i Roma oss noe som helst.

I motsetning til Ungarns kollaps og 3-4 for Hellas, selv om det ikke betydde noe for tabellsituasjonen, de poengene ble strøket uansett, var Norges 1-2 for Italia som en flis i fingeren.

Det vet de.

Og det vet vi.

NORGE TRENGER IKKE gjøre noe ekstra for å slå Ungarn over to kamper. Vi trenger bare å være det laget som slo Bulgaria borte (1-0), Kroatia hjemme (2-0), Malta hjemme (2-0) og som virkelig prøvde å så Italia i Roma.

Det er Ungarn som en smule krampaktig gjør noe ekstra gjennom å skrote den neste serierunden. Vi skal bare være oss selv vi. Hvilket betyr å holde disiplinen, strukturen og balansen til null baklengsmål hjemme, et utgangspunkt som må være det overordnede målet på Ullevaal torsdag i neste uke. Klarer vi det, sitter jeg med en følelse av at vi også får den eller de scoringene vi trenger.

For 1-0 er plenty det.

Med bortemålsregelens potensielle fordel i Budapest vil 1-0 på Ullevaal være et aldeles strålende resultat.

ALT DETTE ER til å tro på. Først og fremst fordi vi bare har sluppet inn mål i to av sju kamper dette året. Dernest fordi vi har begynt å score hver gang. Selv i Roma scoret vi på den muligheten som bød seg. Så når kjedelige Høgmo sier 50/50 sier jeg 60/40 i Norges favør.

Minst.

Såpass må det være.