SBARE JOBB VIDERE:  Et par fiaskoer i Sotsji bør ikke få ødelegge det kunnskapsprosjektet til norsk langrenn og skiskyting som Knut Nystad er ansvarlig for. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix
SBARE JOBB VIDERE: Et par fiaskoer i Sotsji bør ikke få ødelegge det kunnskapsprosjektet til norsk langrenn og skiskyting som Knut Nystad er ansvarlig for. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Ikke la dette koke bort

Selv et par OL-miss forandrer ikke nødvendigheten av mest mulig kunnskap.

I EN BRANSJE der alle de beste har hatt hendene sine opp i samme smøringsgryta, følger det mye gammel moro med sjefsmører Knut Nystad sin nyhet om at Norge er blitt nektet de beste glidproduktene i OL.

Noen ville kalle denne opplysningen en "påstand", men det begrepet innebærer unødvendig dissing av en hardt prøvet mann.
Dessuten har Nystad som sjef i den norske smørebua stått i fronten for en åpnere holdning til denne sportens innerste hemmelighet:

•• For hva har Norge egentlig under skia?

I hvert fall ikke noe supermiddel på linje med suksessen fra vårt eget ski-VM for tre år siden.

DER ble 7 av 8 norske gull sklidd inn med grunnstoffet gallium under skia. Om du tror produsenten av skisportens gallium-variant da.

Det gjør forøvrig så mange at du nå kan få kjøpt 30ml av dette glidproduktet for 2199 kroner i din nærmeste sportsforhandler. Det gir en halvliterpris på rundt 36 500 kroner for å bruke en måleenhet som de hissigste i kommentarfeltene mine og vel også noen sportsjournalister er mer kjent med enn skismurning.

Den samme Knut Nystad havnet forøvrig i en krangel med sin kollega i Japans smørebod, italienske Fabio Ghisafi, for å ha avslørt en yrkeshemmelighet ved å snakke om hvordan japanerne brukte gallium under skia da det var de som skled fra alle i ski-VM-2009:

- Nystad lyver. Nystad ødelegger mitt image. Nå tror andre nasjoner at jeg er en smører som går rundt og forteller hemmeligheter, sa Ghisafi til VG den gangen. Han var opprørt over at Norge ikke kunne gi japanerne i teamsprinten ros for gode prestasjoner istedenfor å snakke om superglid.

FØR siste VM i Val di Fiemme var det snakk om at det norske laget skulle konkurrere med en egen galliumsåle på skiene. Den avdøde landslagstreneren Inge Bråten var sentral i testingen av denne japanske nyvinningen som ikke har nådd helt fram. Det gjelder flere av de ulike vidunderproduktene med påståtte egenskaper til å forandre alt i langrennsporten.

Så viser det seg at det er nyanser igjen til andre blandinger uansett hvor bra produktet framstår under et enkelt mesterskap.

DET er derfor Olympiatoppen og Skiforbundet bare skal fortsette sin storsatsing på glidprosjektet uansett om Knut Nystad klarer å få tak i de glidproduktene som denne gangen i verste fall har strippet oss for medaljer på to stafetter.

Selv etter minst en miss for mye i den norske skiprepareringen, er det ingen grunn til å orientere seg bort fra hovedmålet om å gjøre toppidretten vår mest mulig kunnskapsbasert. Der er det ellers utfordringer på mange områder; for eksempel når det gjelder trening til å prestere i tynnluft som i Sotsji. Midt i all erfaringen fra tidligere norske suksesser vil det som regel være individuelle forskjeller å ta hensyn til. Det gjør at også medaljevinnerne i utholdenhetsøvelsene i disse lekene har ulik oppladning.

Denne variasjonen gjentar seg i ski -og smøringsvalgene. Det er nødvendigvis ingen sammenheng mellom klistertykkelsen på skiene til Heidi Weng og Therese Johaug som ga det norske jentelaget en uvant svak posisjon etter de to første etappene lørdag, og den dårlige gliden som ødela herrestafetten fra start. På samme vis er glidutfordringen i langrenn og skiskyting helt forskjellig på grunn av de store temperaturforskjellene.

MIDT i disse løpende fiaskoene får lederne i Olympiatoppen og Skiforbundet en utfordring med å forklare millionsatsingen på glid. Det burde de klare uansett.

Utgangspunktet har vært at dette arbeidet skal gjøres vitenskapelig. Anerkjente fagmiljøer på NTNU i Trondheim er forlengst koblet inn. Dette gjelder glid eller "tribologi" som det heter på fagspråket.

Tribologi er læren om flater i bevegelse og omfatter områder som friksjon, slitasje og smurning. Kunnskapen som bygges opp her brukes like gjerne i oljeindustrien som i skiløypa, og har både i teori og praksis hjulpet fram både god smurning og effektiv sliping helt siden
2 006.

Men for de som kan sin skisamtid sammenfaller denne satsingen også med et par av den moderne smurningshistoriens klassikere. Som altså hvordan japanerne gled fra oss og alle andre sannsynligvis med gallium under skiene i VM 2009 eller Hjelmeseth sin mer hjemmekoselige "is i rubben fra siste OL". Og nå altså sannsynligvis stafettfiaskoen i Sotsji.

Å GJØRE faget skismøring til vitenskap er uansett et usikkert prosjekt. Så har da da heller aldri den norske smøringssjefen Knut Nystad snakket opp sine egne triumfer fra de siste mesterskapene. I forkant av Sotsji har han derimot løftet fram usikkerheten. Det har neppe vært for å senke fallhøyden:

•• Dess mer du vet om det å smøre ski, dess mer ydmyk blir du overfor oppgaven.

Det er imidlertid noe annet enn at det ikke er noen grunn til å lære. For et lite land som på alle områder famler etter å bli en kunnskapsnasjon, burde det være en selvfølge at valgene også i nasjonalidretten blir mest mulig basert på det vi vet.

Problemet er bare at vi ennå ikke vet nok om snøen.