Ikke mer snikk-snakk

CALGARY (Dagbladet): Norsk skøytesport har i mange måneder hatt en landslagstrener på oppsigelse, og for en gangs skyld sitter tre kompetente fyrer klare til å overta. Hva er det vi venter på?

I løpet av de siste ukene har det blitt lansert trenerkandidater fra alle globusens skøyteflekker. Men det er en meningsløs øvelse.

For norsk skøytesport har de beste navnene i egne rekker:

Hans Trygve Kristiansen, Geir Karlstad og Tom Erik Oxholm kan sporten, kjenner miljøene, og har oppdatert kunnskap om hvordan norsk toppidrett drives.

De er like selvskrevne valg som en Semb etter Drillo.

Graver grav

Skøyteforbundet graver denne sportens grav hvis de gambler med treneransettelsen.

Forbundsledelsen må gjøre to ting, og deretter sitt helt musestille:

1. Ansette de tre.

2. La dem styre med alle fullmakter.

Inntil nå har presidenten Terje Andersen og grenleder hurtigløp Bjørn Tveter sittet med kortene tett inntil brystet. Vår eneste internasjonale stjerne, Ådne Søndrål, er ikke engang spurt om hva han mener.

- Jeg er litt overrasket over det, sier Søndrål.

Danseskipet

Ikke fordi det er hans jobb å velge trener. Men fordi skøytesporten skal behandle sine mestere varsomt, og er tvunget til bruke dem godt i arbeidet med både profilering og rekruttering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nå risikerer de å få en OL-vinner med postadresse på den andre siden av kloden. Og det er faktisk ingen god ting for Norges Skøyteforbund.

Det egentlige utgangspunktet for at sprintlaget vurderer Calgary som base, er selvfølgelig de skandaløse forholdene løpernes tilbys i Vikingskipet.

Med fattige 60 isdager i skipet har spesialsprinterne et umulig utgangspunkt. Utlendingene trener i samme fart som de norske går i sine rekordløp, og da er det ikke mulig å utlikne forspranget.

Inntil nå har verken myndighetene eller skøyteledelsen vunnet fram i striden om skøytehallen skal brukes til skøyteløp eller dansegalla.

Sterk trio

Mens Sven-Ingvars spiller på Hamar, er det desto viktigere at Skøyteforbundet spiller egne kort riktig.

- Det er ikke sikkert at de som er politisk valgt, er de som har de beste forutsetningene for å styre med toppidrett, sier Søndrål diplomatisk.

Eller like gjerne: Det ville være rart om de hadde.

Styret bør, slik styrer skal, ansette en sportslig ledelse som vet hva som kreves, og deretter holde seg unna.

Norsk skøytesport vil få en sterk trio med svært klare meninger om rett og galt på isen, og det skal styret ikke frykte. Tvert imot: jo sterkere, desto bedre.

Nå har det vært nok snikk-snakk.