Ikke mye magi fra Bråten

Nei, Inge Bråten er ingen heks. Til det er han for dårlig til å trylle.

DA SVENSKE langrennsløpere herjet i sprintøvelsene i OL for et år siden, var det ikke måte på hvilke magiske evner det satt i de rutinerte klisterhenda til trener Inge Bråten. Idretten er gjerne raus med de gode, og Inge har en kjent menneskelig tendens til å være raus med seg selv i seierens stund.

Det var ham vel unt.

Trenerårene etter Lillehammer -og Bjørn Dæhlie-suksessen var ikke så fete, og dessuten er langrenn mest morsomt når vi har noen svensker å konkurrere med.

Fullt så artig er det ikke når Inge Bråten ikke helt klarer å stå oppreist under mesterskapet derpå, og syter over mediadekningen i Norge:

- Det drives en heksejakt på meg, forteller han til Adresseavisen, men sier dessverre mer om seg selv enn norske medier.

ELLER kanskje aller mest om de helhetlige kravene som settes til landslagstrenerne i de største idrettene. I et underholdningsjag der de ulike TV-mesterskapene følger hverandre tett, blir kampen om oppmerksomhet tidvis like røff som den på resultatlista.

I den interne diskusjonen med sine svenske forbundsledere er Inge selv den som flittigst minner dem på det. For det hender jo at sjefene synes sin norske trener prater litt for mye.

Eller litt for mye tull.

Ikke mye magi fra Bråten

NÅ ER problemet det siste:

- VG og NRK er ute etter meg, forklarer Inge Bråten svenske lesere saken gjennom Aftonbladet.

Sannsynligvis vil disse leserne heller vite litt mer om hvorfor det har skåret seg mellom treneren og flere av de beste svenske utøverne etter VM-uttakene, men Bråten drar i stedet krangelen om uttakene inn i en større kamp:

- Kanskje prøver de (VG og NRK) å kneble oss i fighten mot nordmennene. Vi var bedre enn dem i fjor. Kanskje handler det om dette, spør Bråten, og det er da du skjønner at dette med heksejakt er ganske forfeilet.

For det er ikke særlig elegant trylling å dra inn noen sitater fra norske medier i forklaringen på hvorfor svenske langrennsløpere plutselig ikke går fort nok.

FOR GODE svenske langrennsløpere er det nest beste i denne lille nordiske familiesporten.

Derfor var det greit at Thomas Alsgaard dro østover for å hjelpe Inge Bråten. En kort stund så det ut til å hjelpe at vi hadde eksportert to av våre beste menn for å få svensk langrenn på beina igjen, men nå er den gleden forbi.

Midt i VM savner vi svensker å slå, selv om det kanskje ikke blir så mange mesterskap til 19-årige Charlott Kalla order opp i det problemet.

FØLER SEG FORFULGT: Sveriges landslagssjef Inge Bråten mener han er gjenstand for en heksejakt i regi av VG og NRK. Foto: SCANPIX
FØLER SEG FORFULGT: Sveriges landslagssjef Inge Bråten mener han er gjenstand for en heksejakt i regi av VG og NRK. Foto: SCANPIX Vis mer

For ingen god nordmann blir lykkelig av at dette verdensmesterskapet bare har fortsatt som det begynte med supersprinteren Peter Larsson på innerski i en snøgrop i siste bakke i sprintstafetten.

- Støp som Satan, forklarte Larsson selv fallet i den svingen

Om den ondes skiferdigheter muligens ikke er på topp, er det uansett en djevelsk fristelse å håpe at Norge igjen blir verdens suverent ledende langrennsnasjon.

For plutselig kan vi bli helt alene.

SÅNN ER det såvisst ikke. Suksess i idrett går i bølger, men nå har vi surfet på en topp i langrenn såpass lenge at det er grunn til å snu seg med en viss bekymring.

Historisk sett har svenskene vært korrektivet på norske idrettsframganger. I årtier var de langt foran, men organiseringen av norsk toppidrett for tjue år siden forandret bildet. Målt i OL-medaljer har Norge passert storebrors nivå, og så får vi heller krangle vennskaplig om svensk suksess i storsporter som fotball, friidrett, golf og tennis mer enn utligner den forskjellen.

At det skranter på ski i alt annet enn alpint er imidlertid ikke til å krangle om.

TRONSKIFTET kom sårt nok på hjemmebane i vakre Falun midt i det svenske skihjertet. Til VM 1993 strømmet det dag etter dag titusener av hjemmefans for å se heltene ta opp arven etter 80-åras skikonger som Tomas Wassberg og Gunde Svan. I stedet fikk de se norske triumfer i nesten hvert eneste renn. Først på VMs siste dag kom det første svenske gullet. Det var på 5-mila ved Torgny Mogren; mannen som forleden ba Inge Bråten dra hjem.

Torgny Mogren jobber som kommentator i Svensk Radio, og er pr. definisjon den nærmeste til å vurdere Bråtens trenerinnsats.

Vi andre skientuasiastene står på utsida og håper ikke annet enn at storebror snart får en trener som virkelig kan trylle.

IKKE IMPONERT:</B> Dagbladet.nos kommentator Esten O. Sæther er ikke imponert over Inge Bråtens utbrudd.