Ikke press jentefotballen på oss

- For hvem tror dere kjenner Irak best, sier lederen til et dristig norsk fotballprosjekt i landet der en 17 år gammel jente fortsatt kan bli steinet fordi hun valgte feil kjæreste.

MODIG TRENER:Det er ingen kultur for at jenter skal få trene fotball i Irak. Noen steder er bare det å prøve forbundet med livsfare. Foto: Bendik Sørvig.
MODIG TRENER:Det er ingen kultur for at jenter skal få trene fotball i Irak. Noen steder er bare det å prøve forbundet med livsfare. Foto: Bendik Sørvig.Vis mer

||| ERBIL/SULAYMANIYA (Dagbladet): - I flere deler av Bagdad risikerer du livet bare ved å fortelle at du vil lage fotballtrening for jenter, sier Karim. Akkurat der og da er han ikke mannen du sier i mot.

I et drøyt kvarter har prosjektlederen for Childrens Grassroots Football School fortalt om den strabasiøse bilturen sin opp til helgas trenerseminar i Kurdistan. Med strøkne motorveier bygget for effektive troppeforflytninger gjennom det flate steppelandskapet skulle de drøyt tretti milene fra hovedstaden opp til Erbil gått kjapt, men sånn er det ikke. Veisperring etter veisperring har gjort turen til en møysommelig reise og forandret den ellers spøkefulle og vennlige Karim til en sta mann å prate med:

- Hvem tror du kan Irak best? Dere eller jeg som bor her, innleder han, og stopper det meste av mulig diskusjon om temaene som kommer:

Ikke press jentefotballen på oss

- Slik dere nordmenn presser på med krav om at jentene også skal være med på laget, gir det ingen sjanse for gutta som bor i  områdene der vi ikke engang tør å be jenter komme til en enkel fotballtrening. Dette er ikke rettferdig, sier Karim, som nå har pratet seg rød og sint.

KRITIKKEN hans er et ekko av den heite diskusjonen i fjor høst da den norskfinansierte Children Grassroot Football School samlet sine første 48 fotballapostler på Dim Dim Hotel her i Erbil, forkynte budskapet om alle barns rett til å denne sportens gleder og sendte sine nyutdannete trenere ut over hele det krigstrøtte Irak iført hvite baller, gule vester og røde markører. Pluss en absolutt formaning om at hver femte treningsgruppe på hvert eneste sted skal bestå av jenter.

Nå et halvår seinere er de 48 blitt til 37 uten at Norges Fotballforbund som formidler finansieringen ser seg blinde på frafallet i et land som av naturlige grunner ikke er mest opptatt av å rekruttere trenere til barnefotball:

VET BEST SELV: Prosjektleder Karim (bak i grønt) vil helst at irakerne selv får bestemme om jenter skal slippe til på fotballbanen. Foto: Bendik Sørvig
VET BEST SELV: Prosjektleder Karim (bak i grønt) vil helst at irakerne selv får bestemme om jenter skal slippe til på fotballbanen. Foto: Bendik Sørvig Vis mer

- Et fantastisk resultat. Vi hadde kanskje håpet på opp mot tjue. Dere er virkelig pionerer, roser forbundets prosjektansvarlige Hans Finstad de som både har holdt ut sine fem avtalte treninger pr. uke og tatt turen opp til dette oppfølgingskurset:

- Husker dere hvordan vi diskuterte det med jentene og hvor mange av dere som dengang mente at det var umulig? Men dere fikk det til likevel, oppmuntrer Finstad.

DET skal i sannhet mye oppmuntring til for å se lysglimtene i jentenes muligheter til å få leke eller leve som de vil i Kurdistan. Dette er et område som er ranket blant de verste på de fleste parameterne over kvinners levevilkår. Etter en lang kamp har verdenspolitikkens tilfeldigheter fra 2 003 omsider gjort den nordre delen av Irak til et ganske så fritt Kurdistan. Men bare for gutta.

JENTER STEINES: Mens vi er på trenerkurs kommer enda en drapssak opp for retten i Erbil. Du'a Khalil Aswad ble 17 år før hun ble drept fordi hun valgte feil kjæreste. Foto: AFP/Carl Court.
JENTER STEINES: Mens vi er på trenerkurs kommer enda en drapssak opp for retten i Erbil. Du'a Khalil Aswad ble 17 år før hun ble drept fordi hun valgte feil kjæreste. Foto: AFP/Carl Court. Vis mer

- De 11 trenerne vi har mistet siden det første kurset er nok alle forsvunnet fordi de ikke klarte å oppfylle kravet om å starte en jentegruppe. Det er deler av landet der sånt ikke lar seg gjøre uansett om du tør, sier Karim:

- Selvsagt liker jeg jentefotball. I utgangspunktet er dette konseptet flott, men trenerne må få bedre tid. Ikke press dette på oss, ber han.

Men de norske prosjektansvarlige som har hørt koordinatoren sin be om dette før, lar seg ikke påvirke. Kommer et unntak, følger automatisk kravet om flere. Derfor er både utdeling av utstyr og den lille betalingen til trenerkorpset på 1200 kroner i måneden knyttet til kravet om å få jenter på fotballtrening.

MÅ HENTES: Før hver eneste trening henter gamlelærer Orsalan hver eneste jente hjemme hos foreldrene. Foto: Bendik Sørvig
MÅ HENTES: Før hver eneste trening henter gamlelærer Orsalan hver eneste jente hjemme hos foreldrene. Foto: Bendik Sørvig Vis mer

Til sånt er det virkelig bruk for pionerer.

DEN DAGEN vi kom til Kurdistan for å se de oppstilte rekkene av keitete ungjenter slå sine første famlende innsidepasninger, meldte avisene om dommen mot drapsmennene til Du'a Khalil Aswad.

Du husker kanskje ikke henne? I et område med en befolkning så liten som Norges der æresdrap mot kvinner skjer omtrent hver dag, er det lett å misse en enkelt grusomhet. Var det halshugging, drukning eller en tilsynelatende selvpåsatt brann? Ingen steder i verden tenner kvinner på seg selv så ofte som i Kurdistan i det siste forsøket på å komme unna en hverdag der det meste skjer på menns premisser.

EN SJELDEN IDYLL:  Lagbilde fra Bayzan, en fredelig fotballplett i Kurdistan. Foto: Bendik Sørvig.
EN SJELDEN IDYLL: Lagbilde fra Bayzan, en fredelig fotballplett i Kurdistan. Foto: Bendik Sørvig. Vis mer

17 år gamle Du'a prøvde ikke det. Hun ble steinet til døde i byen Bahiqua i 2 007 av sine egne foreldre med flere hundre naboer og soldater fra sikkerhetsstyrkene som skrålende vitner. Da mobilbildene av ugjerningen flommet over nettet etterpå, var ikke vitnene helt sikre på om tenåringsjenta fra den lokale minoritetssekten Yazidi ble steinet fordi hun ville konvertere til den samme muslimsk troen som en angivelig kjæreste eller om hun måtte dø fordi hun ikke kom hjem tidsnok en natt.

Uansett ble hun drept med nabolagets samtykke.

MED dødsdommer mot to av Du'as brødre forsøker de kurdiske rettsmyndighetene å sette juridiske eksempler mot disse æresdrapene, men tallene ser ut til å ha steget de siste årene. Dess klarere de kurdiske kvinnene ser sin egen situasjon, dess mer desperat forsøker de å komme seg ut av den:

BARE FOR SMÅJENTER: I Irak får jenter spille fotball til de kommer i puberteten. Så er det helst slutt. Foto: Bendik Sørvig.
BARE FOR SMÅJENTER: I Irak får jenter spille fotball til de kommer i puberteten. Så er det helst slutt. Foto: Bendik Sørvig. Vis mer

- Det er bare sju dager siden en kurdisk jente ble brent i hjel før kroppen hennes ble kastet til hundene, vitnet kvinneaktivisten Taman Shakir under rettsaken mot Du'as mordere.

Det er midt i denne situasjonen det norskfinansierte prosjektet krever åpne fotballbaner for småjentene.

DET krever i hvert fall tålmodighet av de som har satt i gang:

- Før hver trening kjører jeg hjem til hvert enkelt av jentene for å plukke dem opp, sier Orsalan Yasen. Han er lærer i drabantbyen Bayzan litt utenfor den gamle kulturelle hovedstaden Sulaymaniya. Dette er sunniområde tett ved grensen til Iran og tradisjonelt mer liberalt enn resten av Kurdistan. Synet på jenters rett til å drive med fotball er likevel omtrent det samme:

- Hvis jeg ikke hadde kjent hvert eneste av fedrene til disse jentene, hadde jeg ikke hatt en sjanse til å få dem med på trening. Dette er bare et sprørsmål om full tillit, sier læren som egentlig ikke er en del av prosjektet. Han er bare så glad i de å få ungene til å drive med sport at han gjør innsamlingsjobben for langt yngre Kamal Mohammad som kommer med baller, vester, markørerer og nymotens tanker en gang i uka de par milene fra Sulaymaniya.

- Men hva når jentene blir tenåringer? Får de spille mer fotball da, spør vi.

- Jeg kjenner en tenåringsjente som har fått spille videre, men foreldrene flest sier nei, sier læreren før han legger til:

- Likevel; jeg tror at det år for år kommer en liten endring også her i Kurdistan.

• LES PÅ DAGBLADET.NO I MORGEN: I SADISTENS STOL