ER ALLE SOM EDVALD? Norske idrettsledere kan ikke gå ut fra at alle topputøverne våre er like rene som Edvald Boasson Hagen. Det er en av grunnene til atdet er vrient å blande sammen sympati for Erik Tysse med angrep mot Verdens Antidoping byrå (WADA)Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX
ER ALLE SOM EDVALD? Norske idrettsledere kan ikke gå ut fra at alle topputøverne våre er like rene som Edvald Boasson Hagen. Det er en av grunnene til atdet er vrient å blande sammen sympati for Erik Tysse med angrep mot Verdens Antidoping byrå (WADA)Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIXVis mer

Ikke rør gutten vår!

Hva er vitsen med kampen mot doping når den ikke skal gjelde oss selv?

ETTER AT  den første norske utholdenhetsutøveren er blitt dømt for doping, har det foregått en underlig nasjonal renselseskampanje. En etter en har Erik Tysses forsvarere dratt hans sak direkte over til en grunnleggende mistenksomhet mot hele det internasjonale antidopingsystemet.

Det samme systemet som vi har lent oss på hver gang en eller annen italiensk, russisk eller spansk stjerne endelig er blitt tatt, er plutselig ikke faglig godt nok lenger.

Og verre enn det:

•• Det samme systemet rotter seg sammen for å ta oss.

Dette er visst egentlig ingen sak om det CERA-materialet som ble funnet i prøven til Erik Tysse i fjor vår, men heller en internasjonal konspirasjon blant verdens dopingbekjempere for å dekke over sin egen uduglighet.

ETTER AT en av Tysses nærmeste faglige rådgivere i affekt avfeide avgjørelsen fra idrettens voldgiftsdomstol (CAS) som et rent bestillingsverk og justismord signert det internasjonale antidopingbyrået (WADA), fulgte kappgjengerens advokat kjekt opp med å gå inn for dødsstraff for doping:

_Doping er idrettens ondartede kreftsvulst. For meg kan det gjerne være dødsstraff for doping på en ufravikelig betingelse: At ingen uskyldige blir dømt, skrev den erfarne idrettsjuristen Gunnar Martin Kjenner ganske så svulstig i Dagbladet, vel vitende om at intet rettssystem kan komme med slike garantier.

Det er en av flere gode grunner for å unngå dødsstraff uansett, pluss enda en påminnelse til Tysses ivrigste forsvarere om å skille mellom  sin tapte sak og et nødvendig kontinuerlig arbeid for å sikre utøvernes rettigheter mens vi jager doperne.

DER GLIPPER det også for eks-toppidrettssjef Bjørge Stensbøl  som i en kronikk i Bergens Tidende i går refset norske idrettsledere for ikke å ha støttet Erik Tysse i kampen mot det norske domsutvalget og WADA:

_Er det et tegn på likegyldighet overfor våre utøvere, et resultat av unnfallenhet eller redsel for å opptre illojalt overfor sitt eget domsutvalg? Eller er det et tegn på at de stoler blindt på WADAs ansatte og helt neglisjerer 94 nasjonale og internasjonale fageksperter, spør Stensbøl.

Vi andre kan heller spørre om han ikke har hørt om forskjellen mellom lovgivende (Idrettstinget) og dømmende (Idrettens domsutvalg) makt, og hvor han ellers har vært mens det nå så faglig utskjelte internasjonale antidopingarbeidet var bra nok til å dømme utlending etter utlending.

DET ER noe grunnleggende naivt når Stensbøl og andre av Tysses forsvarere vifter med sine 94 eksperter som støttet kappgjengerens påstand om at det aldri ble funnet CERA i den ekstra testen (SDS Page-metoden) til den norske kappgjengeren. Som om selve antall eksperter forteller noe om bevisets styrke. I lignende saker er det jo nettopp forsvarernes opphoping av mer eller mindre faglige tvilere vi selv har stusset over.

For Bjørge Stensbøl er det nå blitt et problem at Norge ønsker å være best i antidopingklassen. Men Tysse-saken gjelder ikke en smiskete framferd som klassens duks:

•• Denne saken angår ene og alene det faktum at også norsk idrett er en del av den store globale klassen som stadig mer effektivt renser sporten for juksemakere.

Det er først og fremst for vår egen helses skyld at vi prøver å holde doping unna norsk idrett. Samtidig  leker vi ikke idrett for oss selv. Regelverket er internasjonalt, og de som er satt til å passe på reglene har denne gangen dømt vår gutt for et regelbrudd.

Det må være til å leve med. Også for de som tror at det er typisk norsk å være uskyldig.