VARSEL OM EN VOND KVELD:  Wesley Sneijder har løpt fra de spanske stopperne tidlig i første omgang som et omen om hva tittelforsvarerne har i vente. FOTO: AFP / Lluis Gene.
VARSEL OM EN VOND KVELD: Wesley Sneijder har løpt fra de spanske stopperne tidlig i første omgang som et omen om hva tittelforsvarerne har i vente. FOTO: AFP / Lluis Gene.Vis mer

Ikke så lett å forklare

Men akkurat nå er Spania fraløpt, utspilt og i en overraskende fare for å miste resten av VM.

KLOKKA 21.00 i går kveld var det innleveringsfrist på odds i den gamle fotballvirkeligheten. Du vet den der Spania var så mye flinkere enn alle de andre landene i fotball at en og annen hipp kritiker så smått liksom hadde begynt å kjede seg. Det ble visst for ensformig med spillere som tilsynelatende kunne få ballen til å gjøre hva som helst, og et lag som kunne styre spillet akkurat som det ville.

I den virkeligheten ble du invitert av Norsk Tipping til å få rundt fire ganger igjen av innsatsen hvis spanjolene skulle tape for Nederland og elleve ganger igjen hvis dette skjedde etter en spansk ledelse på 1 - 0.

Resultatet 1 - 5 mot en av sportens andre stormakter var knapt til å spille på. Vill fantasi er sjelden det.

Men nå er 1 - 5 for tittelforsvareren den nye virkeligheten som plutselig setter helt andre rammer for hva som er mulig blant verdens beste fotballag.

SPANIA er fortsatt med i denne eksklusive eliten. Så totalt forandret blir ikke en sport på en drøy omgang. Det som virket som grei spansk kontroll helt til Robin Van Persie vakkert stupheadet inn utligningen til 1 - 1, blir ikke borte for godt bare på noen blendende vakre 45 minutter der nederlenderne steg skyhøyt i selvtillit og kvalitet for hvert eneste mål de laget -- eller kunne lage.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var ikke noe definitivt skifte av stil som skjedde i denne tredje gruppespillskampen i Brasil. Heller noen tegn på at det å gjenskape suksess i det fjerde mesterskapet på rad krever ekstremt bra prestasjoner.

Akkurat der var ingen av de mange rutinerte spanske mesterne i går.

SELV i en ok førsteomgang gikk det an å se spor av stagnasjon. I hvert fall når du sitter med fasiten.

Der alle kunne forstå at farten og kraften til Diego Costa på topp ga Spania et åpenbart nytt bakromsalternativ, var det tegn på at  fristelsen til å bruke denne motorveien mot motstandermålet tidvis ble for stor. Dette ble ingen omgang der langvarig spansk ballkontroll sugde kraften og motet ut av konkurrentene. Vel hadde spanjolene ballen mest, men sjelden i så lange sammenhengende parter at ballholdet i seg selv påvirket styrkeforholdet mellom lagene.

I stedet varierte verdensmesterne mer. De fikk et par bra sjanser på disse direkte forsøkene i bakrommet, men svekket samtidig muligheten til å forme kampen helt etter egen vilje. Typisk nok var det nederlenderne som overtok kontrollen i minuttene etter Alonsos straffespark til 1 - 0, selv om det kortvarige trykket egentlig var avverget da Van Persie utlignet.

DETTE utligningsmålet var likevel det klareste eksempelet på mulig spansk trøbbel. Der lå Ramos håpløst feil i forhold til stoppermakker Gerard Pique som satte offsidelinja på ballsiden. Det var disse sløve ekstra forsvarsmeterne som ga Van Persie muligheten til å stikke igjennom, og verre skulle det bli.

Vel har Spania vunnet tre mesterskap på rad med en tempoutfordring i midtforsvaret, men nå var den manglende toppfarten tydelig:

•• Arjen Robben var for rask for både Ramos og Pique, på samme vis som dette stopperparet kan få det vrient i fortsettelsen hvis ikke spillerne foran dem klarer å stenge av flere gjennomløpninger og gjennomspill.

Der det lange ballholdet også fungerte som det beste forsvaret fordi motstanderne så sjelden hadde ballen, gir kortere spanske angrep også helt andre betingelser for konkurrentenes angrep.

DET blir kanskje den største utfordringen når videre VM-spill avgjøres mot Chile onsdag.

Akkurat tempoet i lengderetningen så ikke ut som chilenernes beste våpen i 3 - 1 seieren mot Australia i natt, der de mest imponerte med smarte løp og fikse stikkere som lett rev i stykker det australske forsvaret. Men for Chile er dette to helt forskjellige motstandere. Når fortsatt mektige Spania kommer på Maracana onsdag, er det som en favoritt der utfordreren må prøve hver eneste mulige svakhet.

Dette utgangspunktet fungerte for Nederland i den nye fotballvirkeligheten rundt ti-tida i går kveld, selv om denne tidsalderen fortsatt er så få timer gammel at det virker underlig å tro at Spania ryker rett ut; kanskje på grunn av elendig målforskjell.

Det blir i hvert fall ikke lett å forklare.