Ikke særlig norsk

Flott fotball, men dessverre ikke av våre spillere.

SVENSKE Johan Andersson kommer til å bli en stor spiller for Bærum-folket, men ikke for Norge. Det er fint for Stabæk og Tippeligaen, men altså ikke for landslaget. Den utenlandske utfordringen er tydelig nesten før den tradisjonelle norske fotballsesongen er i gang, og den må løses med mer enn strengere kvoter.

For selvsagt er dette en serierunde der det nesten ikke går an å være trist.

Flottere angrepsfotball enn det Andersson og resten av Stabæk presterte på slitne Nadderud mot LSK, har aldri vært vist på norske baner første helg i april.

DE ER visst litt smartere i Stabæk. Det synes på klubbens innkjøp de siste årene; hvordan små prislapper er blitt til stor fotball. Det er lett å se på tempoet rundt de faste situasjonene; hvordan ordinære innkast og tilsynelatende ufarlig frispark plutselig blir til klare målsjanser fordi så mye er avtalt på forhånd. Og det står skrevet med store bokstaver over alt angrepsspillet, fordi hver eneste lille kombinasjonsmulighet blir sparket inn til åpne dører med løp og touch som sjelden har tilhørt norsk fotball.

Og det gjør den heller ikke ennå

FOR ALT det herlige angrepsspillet som sendte min egen seriefavoritt LSK hjem i forpjusket og ribbet tilstand, er laget i utlandet. Med Henning Hauger på skadelista, stiller Stabæk foreløpig med seks utenlandske spillere på de seks offensive plassene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jo da; det kommer to norske sidebacker fram av og til, men det LSK-gjengen med gru husker av lekkerier fra en overlegen motstander er ikke de presise innleggsføttene til Jon Inge Høiland eller Tom Stenvold, men de to forbløffende gjennombruddsløpene til Johan Andersson, de irriterende presise stikkerne til Daniel Nannskog, karusellvendingene til Veigar Pall Gunnarsson, hvordan Alanzinho slapp taket fra forhandlingsbordet og begynte å leke fotball etter pause og at Anthony Annan hadde føtter som ble lengre og lengre i nærkampene for hvert minutt.

TIL SLUTT overspilte Annan og fikk sendt ut en motstander på det tullet. Det tjener ham ikke til ære, men ellers er det bare å applaudere for alt Stabæk står for av kreativitet:

SEKS UTLENDINGER FRAMOVER: Alle de offensive spillerne til Stabæk mot LSK har et annet pass en vårt røde. Det er bra for Tippeligaen, men ikke for Åge Hareides landslag. Foto: EIRIK H. URKE/DAGBLADET.NO
SEKS UTLENDINGER FRAMOVER: Alle de offensive spillerne til Stabæk mot LSK har et annet pass en vårt røde. Det er bra for Tippeligaen, men ikke for Åge Hareides landslag. Foto: EIRIK H. URKE/DAGBLADET.NO Vis mer

• • Fotball er ment å bli spilt på den måten, og det er desto mer synd at det ikke er norske spillere som har hovedrollene i vår egen serie.

For flere av de antatt beste av dem er samlet i Vålerenga, som under Martin Andresens nye ledelse i utgangspunktet prøver å utvikle den samme ballbesittende angrepsfotballen som Stabæk, men som foreløpig ikke er i nærheten av det nivået.

RENT tabellmessig behøver ikke det bety så mye når regnskapet blir sluttført seint på høsten. To serierunder utgjør en beskjeden brøkdel, men utfordringen ligger ikke i regnestykket. Det er i de individuelle ferdighetene at VIF ligger etter.

På det viset er laget avhengig av et sterkere kollektiv for å prestere i tråd med de store investeringene. Den største utfordringen blir å få et så trygt pasningsspill bakfra at sidebackene får tid til å komme framover for å skape bredde i angrepsspillet.

Mot et kompakt og hardt jobbende Tromsø-lag var Oslo-klubben ikke i nærheten av det, og da ble det offensive ganske ordinært.

DETTE VIF-LAGET startet kampen med seks landslagsaktuelle spillere. Kanskje er det høye antallet og det dårlige resultatet bare et blaff fra en tilfeldig vårkamp, men forskyvningen mot utenlandsk dominans i Tippeligaen er allerede inne i sitt andre rekordår.

Det skjer samtidig som klubbfotballen i seg selv blir mer og mer populær og framgangen gir aktørene mulighet til å nå et nytt sportslig nivå. Stabæk har allerede lettet i retning sin nye superstadion på Fornebu og lander der neste år etter mer enn ti års hard jobbing med å utvikle egne lokale og norske talenter. Det er ikke viljen det skorter på verken der eller i de fleste andre norske toppklubbene. Men ennå er ikke fotballmiljøet smart nok.

Selv ikke i Bærum.

Ikke særlig norsk
NY STABÆK-HELT: Johan Andersson imponerte med sine dype løp fra midtbanen.