Norges Skiforbund reagerer på slankepresset:

- Ikke sånn det skal være

- Det er fælt å høre. Det er ikke sånn det skal være, sier langrennslandslagets lege, Øystein Andersen. Han kommenterer Dagbladets avsløringer om slankepresset i kvinnelangrenn.

- KAN ALLTID BLI BEDRE: Øystein Andersen, langrennslandslagets lege, svarer på artiklene om spiseforstyrrelser som Dagbladet har publisert de siste dagene. Reporter: John Rasmussen. Video: Kristoffer Løkås Vis mer
Publisert

Dagens ledelse for langrenn i Norges Skiforbund reagerer med forferdelse på Dagbladets dokumentasjon om nedsatt beintetthet i skjelettet hos deler av åttitallets landslagsløpere.

Dagbladet kan nå trolig dokumentere langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser blant langrennsløpere på skjelettet. Seks av ni kvinnelige landslagsløpere fra 1970- og 1980-tallet, som har latt seg DEXA-scanne (måling av beintetthet i skjelettet) av Dagbladet, har, eller har hatt, nedsatt beintetthet.

Dette er noe dårligere beinhelse enn snittet av kvinner i samme alder, mens eksperter påpeker at tidligere idrettsutøvere burde hatt bedre beinhelse, fordi de har levd sunnere.

- Dette er nettopp grunnen til at vi har fokus på helse. Vi vet at beinhelse kan vi bygge i noen år, og så er vi ferdige med det. Du klarer ikke gjøre noe mer med det senere, og du kan ødelegge så mye. Har du et spiseproblem, så raser du byggverket ditt på beinhelse når du skal bygge det, sier Andersen. Han fortsetter:

- Det er nettopp tall som dette, som gjør at vi, med faglig grunn, har så mye fokus på helse som vi har.

LANDSLAGSLEGE: Øystein Andersen, her fra Beitosprinten i fjor.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LANDSLAGSLEGE: Øystein Andersen, her fra Beitosprinten i fjor.Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Opplevde det ikke selv

Selv fikk han en sesong på det norske rekruttlandslaget i langrenn på begynnelsen av 2000-tallet, omtrent samtidig som dagens langrennssjef, Espen Bjervig, ga seg som toppløper.

Også Bjervig er overrasket over Dagbladets funn.

Ikke minst reagerer han på andelen som har opplevd slankepress på landslaget. 42 prosent av de Dagbladet har snakket med, oppgir at de ble utsatt for slankepress fra landslagsledelsen.

Dagbladet kontaktet samtlige 40 kvinner som var på junior- eller seniorlandslag 1978-1986. 31 av dem svarte på vår undersøkelse.

- Som utøver opplevde jeg ikke noe slankepress, men jeg skal på ingen måte betvile det disse har sagt. Det er ikke sånn det skal være, og hvis det var sånn det ble prata, så er det ikke sånn det skal være i det hele tatt, fastslår Bjervig.

LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
LANGRENNSSJEF: Espen Bjervig. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

I dag, forteller både han og landslagslege Andersen, vet de langt mer om spiseforstyrrelser og såkalt forstyrret spiseatferd i langrenn, enn på 1990-tallet. I tillegg til krav om helseattester for de som konkurrerer internasjonalt, DEXA-scannes dagens landslagsløpere jevnlig.

- Det gjør vi blant annet for å følge med på beintettheten, sier Andersen.

Dagbladets DEXA-funn tyder på at langtidseffekten av å presse kroppen maksimalt fysisk, og samtidig spise for lite, kan være dramatisk.

Kan ikke gi omfanget

Osteoporose, eller beinskjørhet, er en dramatisk diagnose å få, og diagnosen kan legge store begrensninger på livet. Kvinnene Dagbladet nå har målt, var landslagsløpere for nesten førti år siden. Én av dem har fått påvist osteoporose gjennom Dagbladets undersøkelse. En annen har hatt osteoporose i mange år, mens ytterligere fire fikk påvist osteopeni - forstadiet til osteoporose.

- Det viktigste av alt er at osteopeni og osteoporose kan forebygges. Trening er supert for skjelettet, men utøverne tørre å spise nok mat i forhold til den treningsmengden de legger ned, sier professor Jorunn Sundgot-Borgen ved Norges Idrettshøyskole, til Dagbladet.

- Dessuten, det at menstruasjonen uteblir er et alvorlig varsko om at en kvinnes fysiologi er i ubalanse, og for utøvere skyldes dette oftest at energi- og næringsinntaket er utilstrekkelig, fortsetter hun.

De som har fulgt nøye med langrennssporten over tid, kan ikke unngå å ha lagt merke til at også landslagsløpere i perioder er ute av konkurranser med både tretthetsbrudd og vanlige brudd i skjelettet. Andersen hevder at spiseforstyrrelser ikke er et problem på landslagene i NSF. Men han ønsker heller ikke å si noe om hvor mange utøvere som har fått påvist nedsatt beintetthet gjennom NSFs egne DEXA-målinger de siste femten åra.

Dagbladet har gjennomført DEXA-målinger for å undersøke langtidsvirkningene av spiseforstyrrelser. Resultatet var nedslående. Foto: Langsem/Vedlog. Reporter: Marte Nyløkken Helseth. Vis mer

- Jeg kan ikke gå ut med helseopplysninger, da regner man seg fram til hvilke personer det gjelder, sier Andersen til Dagbladet.

- Du kan ikke si hvor mange dere har påvist i løpet av de siste 15 åra?

- Jeg har ikke noe tall på det heller. Jeg kan ikke svare for landslagsutøvere i en gitt periode. Der stopper taushetsplikten meg.

- Kan du si om det er noen?

- I perioder så kan det dukke opp noen der vi er nødt til å gå inn og justere, ja.

Er ikke et sykehus

Først og fremst handler justeringen om å få i utøverne mer mat, forteller Andersen. Går det for langt, altså at utøveren ikke klarer å følge det de blir pålagt, kan man behandle med både hormoner og andre medisiner.

- Men vi er ikke noe sykehus. Vi driver sunn idrett, og da er balansen mellom det å trene og det å spise, veldig, veldig viktig, sier Andersen.

Langrennssjef Espen Bjervig følger opp:

- For meg som ikke er lege, så er det sånn. De som er på et lag og blir fanget opp av avvik, der er det jo et godt apparat i helsesystemet som Øystein sitter på, og i Olympiatoppen. Det som er viktig for meg i den rollen jeg har, er å kunne forebygge sånn at vi ikke får mange tilfeller som ender opp som dette. Og det starter mye tidligere enn et elitelandslag.

I 2020 fikk Dagbladet et anonymt brev om påståtte, utbredte problemer med forstyrret spiseatferd på topplan og nedover klassene i norsk langrenn. Flere i miljøet snakket løst om det samme. Men det var bare påstander og enkelt­historier. Ingen hadde forsket på feltet på 16 år.

Var det virkelig så ille? Vi ville undersøke. I nesten et år har Dagbladet, ved hjelp av nye journalistiske metoder og gjennom hundrevis av menneskemøter, undersøkt omfanget av forstyrret spiseatferd og spise­forstyrrelser i vår nasjonalsport langrenn – og skiskyting.

Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar. Det vi fant, bekreftet ikke bare ryktene. Det var mye verre.

Funnene er dystre, mener eksperter. I de neste ukene og månedene skal vi fortelle en helt ukjent historie om den norske nasjonal­idretten – og dokumentere den.

Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer