(FourFourTwo): Det er ikke mye som går veien for The Gunners om dagen, men Arsène Wengers januarsignering fra Basel er et sjeldent lysglimt, skriver Robert O'Connor.

En eller annen gang i løpet av sine 66 år dedikert til fotballen, bestemte Arsène Wenger seg for at det bare finnes en måte å vinne fotballkamper på. Den planen er den samme etter nesten to tiår i Nord-London, selv om spillet i seg selv har vært gjennom store forandringer i løpet av den samme tiden. Wenger har alltid vært sta.

Men oasen av trofeer som Arsenal hadde gleden av i starten av det nye millenniet, har blitt til en tørr ødemark av unnskyldninger og motbeskyldninger. Det som en gang ble sett på som kompromissløst, virker nå trassig - som et patologisk behov for å gå mot strømmen i et forgjeves håp om en høyere «fotballsannhet».

Tiden er i ferd med å renne ut for Wenger i jakten på å krone seg med ett nytt Premier League-trofé, men signeringen av Mohamed Elneny har vært en vesentlig forbedring med tanke på neste sesong. Og det kan også skje på Wengers egne premisser.

Komfort teller Ikke siden Patrick Vieira i 1996 har en spiller stått fram på Arsenals midtbane og brakt en slik umiddelbar trygghet med ballen i beina.