IKKE SAMMENBRUDD: Den høye feilprosenten til Kristian Kjelling, Børge Lund og Erlend Mamelund blir ikke redusert gjennom psykologhjelp, men ved å finne flere gode medspillere, skriver Esten O. Sæther.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / Scanpix
IKKE SAMMENBRUDD: Den høye feilprosenten til Kristian Kjelling, Børge Lund og Erlend Mamelund blir ikke redusert gjennom psykologhjelp, men ved å finne flere gode medspillere, skriver Esten O. Sæther. Foto: Håkon Mosvold Larsen / ScanpixVis mer

Ikke snakk om sammenbrudd

Håndballgutta trenger ingen psykolog. Bare flere gode spillere.

||| DET er lett å miste perspektivet på håndballguttas EM-nivå når enda en avgjørende kamp glipper i de siste sekundene, men det er ikke snarveien til å bli bedre.

I løpet av de fire, fem siste årene har dette laget hatt en jevn framgang. Likevel har ikke utviklingen kommet lenger enn at danskene vinner på mye mer enn en norsk straffemiss rett før slutt.

Den lille forskjellen er ikke snakk om norsk uhell, nerver, stress eller dumhet hver gang klokka tikker mot slutt, men om kvalitet.

Om for eksempel Ulrich Wilbek altså.

DANSKENES trener går for å være en av sportens smarteste. Selv om de fleste av oss underveis i kampens hete gjerne skulle sett det lett plommerøde fjeset hans bli enda litt mørkere, er det bare å innrømme at han har grep på internasjonal håndball.

Denne gangen spilte Norge så bra at Wilbek var tvunget til stadig å forandre formasjon og taktikk underveis for å holde følge, men det gjorde han. Et par ivrige råd her, noen lekre detaljer der og så kom våre gutter seg aldri helt løs til det som kunne blitt den helt store triumfen

ÅPNINGSMINUTTENE på andre omgang var typisk for dette kloke trenerarbeidet. Da startet begge lag med fem utespillere. Det var altså mer rom for kvikke føtter, og Ulrich Wilbek hadde planen klar:

** Hans kjappeste fintespiller skulle utfordre langt mer tungbeinte Erlend Mamelund.

Akkurat det skjedde to ganger på under to minutter, og vips hadde danskene scoret to og skaffet seg kontakt igjen.

DEN muligheten ble perfekt utnyttet med to sekunder igjen av dette prestisjeoppgjøret. Da tok danskene ledelsen for første gang i kampen.

Tilfeldig? Ja; i den forstand at Håvard Tvedten sjeldent misser på straffekast. Men der stopper også tilfeldighetene.

Danskene holder fortsatt et litt høyere nivå i herrehåndball. Sist gang Ulrich tapte for Norge var i EM for to år siden. Den gang vant han seinere gullet. Det er fortsatt mulig i denne turneringen.

DET håpet gjelder også Norge, men det er slitsomt å gjenomføre kamp etter kamp med omtrent den samme laget på banen hele tida . Robert Hedin har overtatt en fin gjeng spillere med god internasjonal erfaring. Likevel har han ennå ikke mange nok å velge blant.

Den nødvendige toppingen er også en grunn for at kamp etter kamp tilsynelatende glipper i sluttminuttene. Spillerne er slitne. Den høye feilprosenten til Kristian Kjelling, Børge Lund og Erlend Mamelund blir ikke redusert gjennom psykologhjelp, men ved å finne flere gode medspillere.

Det kan kanskje ta litt tid, men til gjengjeld blir det enda mer moro å se på. Dette var ikke noe sammenbrudd for norsk herrehåndball. Bare en naturlig pause midt i framgangen.