Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Sport

Mer
Min side Logg ut

- Ikke stryk rekordene

De nordiske friidrettsforbundene vil slette alle verdensrekorder satt før 2000. Det vil ikke Ingrid Kristiansen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går gikk friidrettspresident Svein Arne Hansen ut og sa at han, og resten av de nordiske lands ledere, vil gå inn for et slikt forslag på kongressen til Det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) før VM i 2005. Årsaken er at mange av rekordene er satt av dopede utøvere.

Han får støtte av toppidrettssjef Bjørge Stensbøl og mangeårig komitéleder i IAAF, Hans B Skaset.

Men ikke av Ingrid Kristiansen.

- Hvis man er sikre på at mange av rekordene ble satt av dopede utøvere, burde man tatt disse der og da. Det blir for dumt og hensiktsløst å komme med dette i ettertid, mener Kristiansen - som selv satte sin siste verdensrekord på 10 000-meter på Bislett 5. juli 1986 med tida 30.13,75.

Da knuste hun sin egen verdensrekord med 46 sekunder (!), og sørget dermed for den prosentvis største forbedringen av en verdensrekord i friidrettens klassiske øvelser noen sinne.

Hadde verdensrekorden

I 1993 sjokkerte den ukjente kinesiske jenta Junxia Wang, da hun knuste rekorden med tida 29.31,78. Hun er en av utøverne ekspertene er forholdsvis sikre på at brukte doping. Britiske Paula Radcliffe er den eneste ikke-kinesiske jenta som har løpt under Ingrid Kristiansens forrige rekord. Det gjorde hun med tida 30.01,09 under EM i München i fjor.

Kristiansen tror ikke det vil bety mye for dopingmistenkte utøvere å miste rekorder.

- Å sette en rekord er morsomt der og da, men etter en stund betyr det ikke så mye. Jeg synes heller at friidretten må tenke på dagens utøvere, og sørge for at alle der er dopingfrie. Og vil man ha nye rekorder, kan man heller lage nye distanser. Som for eksempel 105-meter eller 500-meter, sier Kristiansen.

- For noen av rekordene kan være satt av dopingfrie utøvere, og det blir ekstra dumt overfor disse å slette alle rekorder.

- Nullstilling betyr mye

Stensbøl og Hansen ser problemet, men tror ikke det vil medføre store problemer.

- Jeg tror de som satte rekordene på ærlig vis, skjønner at vi vil gjøre dette for friidrettens beste. Idretten trenger profiler, og for å bli en profil i denne idretten, er rekorder svært viktige. Interessen er i ferd med å dabbe av, og jeg tror en nullstilling fra 2000 vil være veldig positivt, sier Hansen, som har tro på at forslaget går igjennom på kongressen om to år.

- Noe av friidrettens problem, er at dagens utøvere presterer mye dårligere enn deres forgjengere, som i stor grad brukte doping. En nullstilling av rekordene vil bety mye, mener Stensbøl.

UENIG I FORSLAG: Tidligere verdensrekordholder Ingrid Kristiansen støtter ikke det nordiske forslaget om å slette alle rekorder i friidrett som er satt før år 2000.