Fotballjentene klar for VM

Ikke svenskens skyld

De norske fotballjentene er klar for enda et VM-sluttspill. Men alle problemene er ikke løst ved å bytte ut landslagets svenske trener.

HERLIG MED VM-PLASS: All grunn til glede for fotballjentene etter at VM-plassen ble sikret med 1 - 0 borte mot Beliga. Men det er fortsatt langt igjen før Norge er tilbake på toppnivå i denne sporten. FOTO: Terje Pedersen / NTB
HERLIG MED VM-PLASS: All grunn til glede for fotballjentene etter at VM-plassen ble sikret med 1 - 0 borte mot Beliga. Men det er fortsatt langt igjen før Norge er tilbake på toppnivå i denne sporten. FOTO: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

DET er strålende at de norske fotballjentene igjen skal spille VM i fotball. Hvert eneste sluttspill gir Norge nye muligheter til å holde følge med verdenstoppen i en sport der vi en gang var den aller beste.

Denne 1 - 0 seieren over Belgia i gruppefinalen på bortebane kom etter et stykke solid taktisk arbeid av lagets nye trener Hege Riise. En klok kampplan og lojale spillere sørget for at resultatet ble perfekt.

På banen så det slett ikke like lekkert ut:

  • Bortsett fra Tuva Hansens drømmescoring etter et brudd høyt i banen, var det ikke så mange sjanser Norge klarte å skape mot en antatt svakere motstander.

Det minner oss i hvert fall på at kvinnelandslagets problemer ikke forsvant fordi vi ble kvitt den svenske treneren bak sommerens skuffende EM-sluttspill.

Akkurat den fadesen var hele Norges fiasko.

NESTE sommer kommer det en ny sjanse med VM-sluttspill i Australia og New Zealand. Gårsdagens seier forteller lite om hvordan vi kommer til å utnytte den.

Den ferske treneren Hege Riise har bare jobbet med laget noen dager, hun fikk et uventet forfall fra Barcelona-stjernen Karoline Graham Hansen og testet mange nye spillere fra hjemlig Toppserie.

Sånn var det egentlig resultatet alene som var viktig denne gangen i en bortekamp der Norge ikke måtte tape med flere enn fire mål for å sikre VM-plassen.

Da er det en fin debut som A-landslagstrener å hente inn en taktisk seier i en avgjørende kvalikkamp.

MEN så må det komme noe mer. Etter å ha vært med i toppen i internasjonal kvinnefotball helt fra starten på 1980-tallet, er det forventningen rundt ethvert norsk A-landslag.

Og slik så det dessverre ikke ut offensivt mot Belgia.

  • Bortsett fra noen friske åpningsminutter med høyt, effektivt press, virket aldri Norge som noe topplag. Vi lå stort sett tilbake i en 4-5-1 formasjon, ventet på de motstanderne som skulle være dårligere, og var klar til å kontre.

Det hjalp bare litt at Ada Hegerberg som vanlig var et bra oppspillspunkt. For det kom knapt noe som helst systematisk norsk angrepsspill med langt ballhold i gårsdagens kamp; altså slik vi er blitt bortskjemt med å se det langt svakere rankete herrelandslaget til Ståle Solbakken det siste året.

Litt fordi vi denne gangen på grunn av VM-sjansen, ikke skulle våge så mye. Men kanskje mest fordi den nye landslagstreneren Hege Riise fortsatt ikke har et tilnærmet fullt lag med spillere som evner nok.

Og da blir Norge heller ikke skikkelig gode.

DA svenske Martin Sjögren ble ansatt som ny sjef for fotballjentene seint i 2016, var nettopp tanken at han skulle utvikle dette norske angrepsspillet. Norge måtte bli mer ballholdende for å spille jevnere mot sportens største nasjoner:

- Vi kan konkurrere mot de beste lagene i Europa. Nå blir det en veldig spennende tid framover, sa han på pressekonferansen den dagen, og fikk bare delvis rett.

Det ble en veldig spennende tid for internasjonal kvinnefotball som i de seks siste åra har fått sitt store gjennombrudd som en viktig sport.

Men Norge ble samtidig mindre viktig.

DENNE negative utviklingen har ikke vært spesielt merkbar på FIFA-rankingen. Svensken startet jobben med et norsk landslag ranket som nummer 11 i verden. Da han ble tatt vekk fra benken etter sist sommers fullstendig mislykkete EM, var Norge nummer 13.

De store norske problemene var likevel åpenbare for alle som så dette norske laget spille mot virkelig gode lag; altså de motstanderne Martin Sjögren var ansatt for å konkurrere mot.

SEINEST mot England i EM-gruppespillet i sommer var forskjellen opp til toppnivået sjokkerende:

  • Selv med verdensstjernen Ada Hegerberg tilbake på landslaget som spiss, hadde Norge null skudd på mål i den kampen.

Vi tapte 0 - 8 med et nesten ikke fungerende defensivt spill foran en temposvak forsvarsrekke. Stort verre er det ikke mulig å prestere med en EM-tropp som spiller for spiller ble vurdert av internasjonale eksperter som en medaljekandidat.

FOR de siste sesongene har Norge stort sett bare prestert mot svakere motstandere. I en fortsatt ujevn sport har det gjort at laget har nådd alle VM-sluttspillene, men altså ikke målsettingen om å konkurrere stabilt jevnt med de aller beste.

Den svakheten var mer enn synlig i sommerens EM. Der svingte laget mellom en glitrende angrepsoppvisning mot nykommer Nord-Irland til fadesen mot England et par dager etter.

Den ujevnheten skyldtes mer enn en naiv kampplan og en passiv trener på sidelinja:

  • I kamp med sportens beste strakk likevel ikke de individuelle norske kvalitetene til.

Mer enn noen gang var det lett å se at Martin Sjögren i det minste hadde helt rett på et sentralt punkt:

- Dette er ikke mitt prosjekt. Det er Norges, sa han i 2017 etter å ha mislyktes mot de store i sitt aller første mesterskap.

Og der må også den videre utviklingen under Hege Riise starte.

SOM treneren bak Norges finaleplass i sommerens U-19 EM, er Riise uansett den rette til å ta tak i denne utfordringen. Det er bare et bredt, kunnskapsbasert rekrutteringsarbeid som over tid gjør at det norske kvinnelandslaget igjen kommer på offensiven.

Norge rundt er det mye å ta igjen. Først de siste sesongene er rammene blitt riktige med kvinnelag i de vanlige toppklubbene og en økonomisk satsing i Fotballforbundet.

Men det viktigste er nok å sørge for at alle lokale klubber slutter å gjøre forskjell på gutter og jenter.

SVENSKE Martin Sjögren fikk mye tyn for det han ikke fikk til med landslaget vårt. Det var da også en helt riktig avgjørelse av Fotballforbundet å løse ham fra jobben etter fiaskoen i EM.

Men stagnasjonen i norsk kvinnefotball har altså dypere årsaker:

  • Norske fotballklubber har i årevis satset mindre på jentefotball enn guttas lek, og nå får vi svi for det.

Da kreves det mer av oss som fotballnasjon enn å sparke en svensk trener.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer