KULTUREN AVGJØR: Fæl kamp i går, men over tid vil den nye VIF arena forandre Oslo-fotballen. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet.
KULTUREN AVGJØR: Fæl kamp i går, men over tid vil den nye VIF arena forandre Oslo-fotballen. FOTO: Christian Roth Christensen / Dagbladet.Vis mer

Vålerenga og Oslo-fotballen.

Ikke syt, Rekdal! Nå er det en sjelden sjanse til å gjøre Oslo stor igjen

Det har lenge vært smått stell med fotballen i Norges hovedstad, men denne arenaen kan bli et vendepunkt.

VÅLERENGA KULTUR OG IDRETTSPARK (Dagbladet): Skal du tro den siste treneren som bakset med Oslos stolthet i nedrykksstrid, kunne ikke åpningen av Vålerengas nye bane gått stort verre:

- Dette var en regelrett fiasko, kommenterer Kjetil Rekdal; nå i den utfordrende rollen som svært personlig analytiker tett fra sidelinja. Der veksler eks-treneren mellom å være frekt over og kledelig bak streken i vurderingen av Ronny Deila og de andre som nå drifter klubben han selv mistet grepet på.

Da var VIF i sportslig krise. Det er såvisst ikke laget nå.

Uansett om de berger plassen i Eliteserien, har klubben fått en historisk sjanse til å gjøre Oslo til en fotballby igjen.

DET er over femti år siden hovedstaden var et stabilt sentrum for norsk fotball. I 1966 var fire av de fem beste klubbene fra Oslo, og Vålerenga var den svakeste av disse. Det året vant Skeid foran Fredrikstad, og så fulgte resten av de kjente klubbnavnene fra det som ble kalt «Trikkeserien»; Lyn som nummer tre, Frigg nummer fire og VIF nummer 5.

Da hadde disse Oslo-klubbene dominert sporten siden norsk fotball i 1963 ble organisert med en nasjonal eliteserie. Det innbyrdes forholdet var sportslig sett ganske jevnt. Lyn ble seriemester i 1964, VIF i 1965 og Skeid altså i 1966.

Når det gjaldt tilskuere var Skeid litt foran. På 1960-tallet hadde denne en gang så markante arbeiderklubben et snitt på hjemmekampene på Bislett på litt over 8 000, Vålerenga og Lyn var ganske jevnstore, mens lille Frigg fra indre vest i alle forhold ble ranket sist.

DEN GANGEN var det store publikumsframmøtet i sporten et Oslo-fenomen:

  • . I gullåret 1966 var disse fire klubbene også de fire mest populære lagene i norsk fotball.

Så forandret det geografiske styrkeforholdet i sporten seg radikalt. Allerede tidlig på 1970-tallet ble Rogaland kraftsenteret, Drammen kom med folkelige Strømsgodset, før Bergen og så Trondheim fra 80-årene tilsynelatende for godt overtok som de to typiske publikumsbyene.

I 1976 ble Oslo til og med uten lag i Eliteserien, og oppkomlingen Lillestrøm Sportsklubb fra Romerike begynte å hente de beste spillerne ut av hovedstaden. I denne nedgangstida forandret forholdet seg Oslo-klubbene i mellom. For første gang skilte Vålerenga seg klart ut. De bygget en særegen rufsete og inkluderende supporterkultur og ble raskt byens klart mest populære lag; en posisjon klubben seinere har beholdt nesten uansett sportslig nivå.

FESTARENA: VIF har fått unike rammer rundt ny satsing og sitt første mål på ny hjemmebane i Eliteserien. Magnus Lekven reduserer til 1 - 2,. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix
FESTARENA: VIF har fått unike rammer rundt ny satsing og sitt første mål på ny hjemmebane i Eliteserien. Magnus Lekven reduserer til 1 - 2,. FOTO: Cornelius Poppe / NTB scanpix Vis mer

MEN sjelden har avgrunnen mellom festlig ramme og sportslig kvalitet vært tydeligere enn under åpningen av Vålerengas nye fullsatte hjemmebane i går kveld. Til å være Oslos eneste topplag, er denne VIF-utgaven svak. Derfor ble de utspilt av en provinsklubb styrt av tidligere markante sportslige ledere fra Vålerengas utviklingsavdeling. Under trener Geir Bakke og innkjøpssjef Thomas Berntsen har Sarpsborg 08 i årevis forvaltet talentene sine med en helt annen faglig dyktighet enn for eksempel Kjetil Rekdal klarte i sin siste periode som VIF-trener.

Da er det viktig å få med seg at dagens VIF-sjef Ronny Deila underveis mest har snakket opp Geir Bakke og suksessen Sarpsborg 08. For nå er det all grunn til å være rause med konkurrentene og sportslig selvkritiske etter år med skuffende VIF-prestasjoner:

  • Oslo-fotballen har ikke noe som engang ligner en nordisk toppklubb:

I virkeligheten er det ikke så mange europeiske hovedsteder med relativt lavere fotballnivå enn Oslo. Det spesielle er altså ikke at elendigheten kom i en enkel kamp der spenningen ble for høy, men at ujevnheten er blitt en tilstand. Som byens desidert mest populære lag de siste tiårene har Vålerenga spilt inn et par NM-gull og seriemesterskap, men aldri nådd det stabile toppnivået som ville vært naturlig på bakgrunn både av befolkning og økonomisk styrke.

Det er her den sjeldne sjansen kommer inn, og gjør at den sportslige fiaskoen mot veldrevne Sarpsborg 08 bare ble en trist opplevelse der og da.

FOR med en egen strøken arena sponset av rause, fotballglade lokalpolitikere, har Oslos eneste gjenværende storklubb fått helt spesielle konkurransevilkår. De har ikke lenger noen lokal konkurranse. Frigg forsvant med en bydel uten unger for årtier siden, Skeid er demontert som toppklubb, mens Lyn på toppen av 3.divisjon ser ut til å ha slitt ned selv sine mest trofaste tilhengere.

Da er det bare Vålerenga som har historie og tradisjoner som betyr noe.

Eller rettere sagt: Som betyr alt.

DET er tross alt ikke så mange norske idrettsklubber som åpner ny bane med å lyse velsignelsen:

- Ære, være Vålerenga, messet VIF-sjefene fra midtsirkelen før kampstart i går. Så vitnet de en etter en om klubbens storhet med så mye følelse at kampspeakeren etter seansen bare måtte utbryte et stille «halleluja». Den lovprisningen var knapt ment å komme på lufta, men den passet.

For denne gangen er dette mer enn tilpasset åndelighet i et idrettslag som ble stiftet av den lokale sognepresten og som holder seg med en hymne til Vålerenga Kjerke som klubbsang.

Med klubbens første egne stadion er det til slutt blitt rammer for å drive stabil toppidrett.

FOR en sportskommentator som er gammel nok til å ha dekket det årsmøtet i klubben på den lokale kokke -og stuertskolen der regnskapet frydefullt ble levert på et pølsepapir, holder det å bla gjennom den 36 siders lange, pinlig nøyaktige arrangementsplanen for gårsdagens kamp mot Sarpsborg 08 for å ane forskjellen:

  • Denne arenaen innebærer virkelig en ny tid..

Vel ble det ikke noe poeng denne gangen som takk for all planleggingen, men resultatene kommer. I høst har VIF satt i gang et systematisk arbeid for å knytte byens småklubber tett til seg. Målet er å få en mer effektiv utnyttelse av alle byens unge ambisiøse fotballspillere.

Det vil ta tid, men det er nødvendig:

  • I går var Daniel Fredheim Holm (født 1985) den eneste fra Oslo av utespillerne i startoppstillingen, og han begynner å bli gammel.

Daniel hørte til den gruppen talenter Skeid fikk fram før de forsvant i flokk til VIF for et drøyt tiår siden. Oslo-fotballen har ikke hatt noe tydelig, ungt toppspillermiljø siden da,

har byen fått en lokal klubbarena for å drive toppfotball, og et lag med historisk kraft til å fylle tribunene med andakt og glede i sin første hjemmekamp for gutta.

At det skjedde dagen etter at VIF åpnet stadion med å sette ny rekord for kvinnenes Toppserie, forteller om en klubb som skjønner at dette er mer enn en bane. At all herligheten på Valle virkelig er en kulturpark med noe som hele byens befolkning kan være med å ta vare på.

For Oslo-fotballen er det en sjelden sjanse.