KARSTEN WARHOLM HADDE RETT: Av og til er friidretten ikke til å tro. Som at en flokk med hekkeløpere for 20, 30 år siden var mye, mye raskere enn vår nye verdensmester Karsten Warholm. FOTO: AP/David J. Philip
KARSTEN WARHOLM HADDE RETT: Av og til er friidretten ikke til å tro. Som at en flokk med hekkeløpere for 20, 30 år siden var mye, mye raskere enn vår nye verdensmester Karsten Warholm. FOTO: AP/David J. PhilipVis mer

Svake resultater i Friidretts-VM 2017

Ikke til å tro: Han har nettopp vunnet gull på VMs svakeste tid

Er du blant dem som synes at årets friidretts-VM var morsommere enn noen gang? Det er kanskje fordi nivået synker.

FRIIDRETT-VM sist uke ble et nytt gjennombrudd for sporten her hjemme. Rekordmange 1,1 millioner seere fulgte Karsten Warholms gull på 400 meter hekk og NRKs sending hadde en markedsandel på 60 prosent av det norske TV-universet. Det er helt nye tall for denne sommersporten, og de skyldes ikke bare den fine norske innsatsen.

Sett i et historisk perspektiv var Norges medaljefangst på ett gull og én bronse riktignok litt bedre enn vanlig, men det skjedde i et mesterskap der de totale resultatene jevnt over var svakere enn før:

  • For de friidrettsutøverne som deltok i London-VM 2017 var stort sett dårligere enn sine forgjengere i Roma-VM 1987.

På 30 år der det meste av det som er målbart av fysiske prestasjoner har gått framover, har resultatene i den mest målbare idretten gått tilbake.

Og kanskje er det akkurat denne tilbakegangen som gjorde dette mesterskapet så morsomt.

SJEKKER du de mest sammenlignbare resultatene fra tre tidligere verdensmesterskap i 1987, 1993 og 2005 med årets VM i London, er trenden tydelig:

  • Der det ellers i internasjonal sport helst går fortere, er friidretten blitt resultatmessig svakere.

Tar du for eksempel de løpsøvelsene der vinnertida sjelden avhenger av taktisk løping (100 meter, 200 meter, 400 meter, 100 -og 110 meter hekk, 400 meter hekk, samt 4x100 meter og 4x400 meter stafett) og de tekniske øvelsene som er minst værutsatt (kule, diskos, slegge, tresteg og lengde), er det ingen tvil om hva som har skjedd:

Artikkelen fortsetter under annonsen

  • I 12 utvalgte øvelser for menn er 8 av vinnerresultatene i London dårligst eller nest dårligst, mens ikke ett eneste vinnerresultat blant kvinnene i 10 tilsvarende øvelser var sterkere i årets mesterskap enn i 1987,1993 eller 2005.

Hverken tresteg eller slegge for jenter går det an å sammenligne fordi dette ikke var VM-øvelser for kvinner på 1980-tallet. Ellers er sammenligningen dyster. Hvorfor løp, kastet og hoppet menneskene fortere, lenger og høyere før? Her må det ha skjedd noe galt i friidretten.

DET er jo nettopp dette gale som gjør at de utvalgte mesterskapene ikke er tilfeldige. Under VM i Roma i 1987 drev fortsatt svindelregimene DDR og Sovjet med statsdop, 1993 (VM i Stuttgart) er såvidt kommet med som et ærlig år i det nye forslaget om hvilke gamle verdensrekorder som skal strykes, mens det opprinnelige forslaget på kryssdato var 2005 (VM i Helsinki).

Er friidretten ærlig mot seg selv, blir det uansett vrient å sette noen dato for renhet. Poenget med å skifte ut rekordene er bare å få resultater som kan etterprøves. Det er nødvendig i en sport der VM-rekordene på jentenes 400 -og 800 meter er fra det aller første verdensmesterskapet i 1983, mens det er 30 år siden de beste vinnerresultatene i lengde, høyde, diskos og kule.

De svake resultatene i London viser hvor hardt friidretten egentlig er presset av gammel dophistorie, men også hvor store muligheter som ligger i det å ha mesterskap med flere rene utøvere. Det blir forhåpentligvis utgangspunktet for styret i det internasjonale Friidrettsforbundet (IAAF) når sporten i november skal avgjøre hvilke gamle rekorder som skal strykes.

DETTE verdensmesterskapet kom jo med flere overraskende vinnere som vant på relativt dårlige tider. Vår egen Karsten Warholm er et staseksempel her:

  • Aldri i disse mesterskapenes historie har noen vinner løpt saktere på 400 meter hekk.
BARE 18 ÅR: Konkurrentene skjønte ingenting av hva som møtte dem da Warholm konkurrerte for første gang i 400 meter hekk. Video: Arve Hatløy / Lise Rafaelsen Vis mer

Vanligvis er distansen vunnet med tider ned på 47-tallet. Karsten brukte 48,35. Det løpet hadde for eksempel bare gitt en 6.plass i VM-finalen for 20 år siden.

Men denne norske vinnertida er i hvert fall til å tro på.

Det er den største forskjellen på friidrett da og nå. Og mellom svindel og moro.