Ikke til å tro

KRISTIANSAND (Dagbladet:) Noen ganger må du være på fotballkampen selv for å skjønne litt av hva som har skjedd.

Start mot Rosenborg var en sånn kamp.

Rett foran deg skjedde det som ikke skulle vært mulig. Men det var virkelighet: de 28 første minuttene på Kristiansand Stadion viste sannheten om den fallende seriemesteren.

 For RBK ble ikke avkledd; spillerne kledde av seg selv i baklengs etter baklengs.

Selv da strippingen egentlig var avsluttet, det stod 3-0 til hjemmelaget og RBK-keeper Espen Johnsen var sendt av banen, fortsatte det underlige sceneshowet.

For nå er det sykdom i trøndertroppen, den er smittsom og Per Mathias Høgmo på trenerbenken pluss en flaksekamp i Romania holder ennå ikke som vidunderkur.

AKKURAT DET har verken nytreneren eller RBK-ledelsen hevdet. Tett ved sykesenga skal de ha honnør for å beholde fatningen.

På banen er det verre.

Hadde du ikke sett Espen Johnsen redde både RBK og landslaget flere ganger, virket hans 28 minutters mareritt nok til å knekke enda større karrierer.

I går betydde tabbene bare tre tapte poeng.

FOR KEEPERENS hodeløse feltarbeid som ga Start to scoringer på åpent mål, er bare en liten del av RBKs defensive problemer.

I årevis har laget hatt en midtbane som helst lot angrep etter angrep være bidraget for å holde baklengsmålene på avstand. Dessuten har både Roar Strand og Ørjan Berg alltid vært flittige forsvarsmaurer.

Nå er det ingen planmessig offensiv å skjule seg bak, og Berg sliter naturlig nok med tempoet etter måneder på sidelinja. Det gjør midtbanen uforutsigbar i forsvarsjobbingen. I hvert fall mens laget så vidt er i gang med å spille inn en ny formasjon.

MEN det å vinne dueller har ingen ting med formasjon å gjøre, og det er i duellene at sykdommen herjer. Dess mer avgjørende dueller, dess dårligere er det stelt.

Det første baklengsmålet kom sånn. Frispark mot en horde av RBK-spillere i feltet, men lille Kristofer Hæstad fikk umarkert heade ballen i mål.

SÅNN FORTSATTE det egentlig kampen igjennom. På nesten hver dødball imot var det en umarkert Start-spiller i feltet. Det hadde ingen ting med utvisningen å gjøre. Selv RBK i overtall i eget felt slet med å komme inn i de avgjørende duellene.

For et lag som i årevis var fryktet i Champions League nettopp for fysikk og styrke foran målene, er det ikke bare et sykdomstegn.

Det er sykt.

DA BETYR det ikke så mye at Espen Johnsen ble feilaktig utvist. Han måtte bli tatt av banen, og RBK hadde tapt uansett.

Kanskje er Tom Nordlie og Start-spillerne de eneste som kan føle seg litt snytt. Utvisningen og RBKs iøyenfallende elendighet, tar vekk noe av den gode følelsen av å kjøre over fjorårets seriemester på fart, kraft og spilleglede.

Men nå dreier Tippeligaen seg ikke lenger om følelser for Start.

Heretter gjelder det bare å vinne.

JEG SYNTES ikke at laget så ut som seriemestere for et par uker siden mot LSK på Åråsen, men siden har ikke Start gjort noe annet enn å spille nettopp slik.

Det som kunne virke som en litt for tynn stall, dreier seg nå bare om overflod. Kjøpet av Todi Jonsson gjør det mulig å angripe effektivt selv uten enestående Bala Garba, unge Lars Martin Engerdal er sterk som erstatter for veteranen Bård Borgersen i midtforsvaret og Bjarte Lunde Aarsheim holder den ellers så iherdige islendingen Johannes Hardarson ute fra sentral midtbane.

Dermed har Start alternativer for tre av vårens beste spillere. Det gir styrke til langt utover høsten.

I HVERT FALL til 25. september. Da feirer klubben 100 år, samtidig som Vålerenga kommer til Stadion. Nå ser den kampen ut som en seriefinale, og det blir i så fall med to av de mest løpssterke lagene i Tippeligaen.

Det er litt symbolikk i det mens tida har løpt fra RBK på banen.